1927 Første regelverk om statlige anskaffelser
1978 Regler for statlige anskaffelser. Ingen lov, men en instruks. Dermed kunne ingen fremme rettslige krav som følge av brudd på reglene. Ble også tatt i frivillig bruk av kommuner og fylkeskommuner
1992 Norge blir med i EØS. EØS-avtalen blir gjeldende fra 1994.
1994 Lov om offentlige anskaffelser innføres. Gjaldt både stat, kommuner, fylkeskommuner og offentlige etater. Gjaldt bare for europeiske innkjøp over terskelverdi på 200 000 kroner, ikke for nasjonale innkjøp under 200 000. Loven var delt i fire ulike forskrifter, arkitekter var underlagt Tjenestekjøpsforskriften.
1999 Lov og forskrift om off. anskaffelser blir vedtatt.
2001 Først 1. juli 2001 trer loven i kraft. Kun én felles forskrift, ikke lenger fire ulike.
2003 Klageorganet KOFA blir etablert for å behandle klager på regelbrudd.
2005 Kunngjøringsplikten heves fra 200 000 til 500 000 kroner.
2007 2012 KOFA har mandat til å ilegge gebyrer.
I dag: Terskelverdi for pliktig kunngjøring av nasjonale tjenestekjøp: Kroner 500 000
Terskelverdi for pliktig kunngjøring av europeisk tjenestekjøp: Kroner 1 750 000
Ulf Grønvold:
Norge er et land i verden, herr president, sa statsminister Lars Korvald i 1972. Norske arkitekter har aldri vært i tvil om at de hører med i en større sammenheng. Mange av dem har fått sin utdanning i utlandet, og gjennom omfattende studiereiser har de holdt seg oppdatert om de siste nyvinningene der ute.
Men hjemmemarkedet hadde de lenge for seg selv. Sånn er det ikke nå, og egentlig er det en god stund siden det var slik.
Utfordringen fra Norden
Lenge fantes det ikke åpne internasjonale arkitektkonkurranser i Norge. Men rett etter krigen tok myndighetene et første skritt ut i verden og inviterte arkitekter fra de andre nordiske landene når oppgavene var viktige og kompliserte. Det hadde én pro
