Gullklokka for 50 år i vannverket bærer han med stolthet.
Bjørningstad kom til verden 9.september 1944 på Keyserløkka og flyttet i ung alder ned til Grünerløkka, og deretter til nybyggerfeltet på Romsås. Da må man betegnes som en ekte Oslo-gutt. Som etablert familiefar ville han imidlertid ut av byen og flyttet til Nes på Romerike. Dermed ble det en pendlertilværelse inn til Oslo og han så lite til både kone og barn, innrømmer han i dag.
Tømrermester i vannbransjen
John er utdannet tømrermester, men ble anbefalt av sin far å skaffe seg en sikker jobb i kommunen. Dermed ble det vannverket i Oslo, med første arbeidsdag 6.mai 1963. Her hadde han to fettere, ble tatt godt imot, og ble tilbudt 25 kroner dagen som lærling. Mange av arbeidskameratene hadde vært med på gjenreisinga av Nord-Norge, og var dyktige håndverkere med høy arbeidsmoral. Dem lærte han mye av. - Jeg elsket jobben min, og har derfor jobbet mye både i hverdag og helg. Far min jobbet døgnet rundt, og jeg arvet den egenskapen. I dag ser jeg at jeg kunne vært en bedre familiefar, men det tar tid å komme til en slik erkjennelse, sier Bjørningstad ettertenksomt. - Jeg fikk jobbe under inspektør Nordland de første årene. Han var forferdelig streng, og alle var redd ham. Men han likte meg, og jeg fikk sammen med mitt arbeidslag i oppdrag å oppgradere vannreservoarene i Oslo Øst. Et av disse var det store damanlegget ved Elvåga i Østmarka på grensa mellom Oslo og Lørenskog. Da møtte vi fram ved Centrum kino og ble fraktet i lastebil, mimrer han
Krevende oppdrag
- Jeg har aldri vært redd for å påta meg store og krevende oppgaver. På seksti-tallet vokste drabantbyene opp og jeg fikk være med å etablere vann og avløp i flere av disse nye bydelene. T-banen stanset på Oppsal. Om sommeren kjørte jeg motorsykkel, men på vinterstid var det bare å ta beina fatt. Det ble la
