Siden fotoapparatet kom, har museumsansatte og forskere brukt det for å dokumentere og vise fram kultur. Men mye har skjedd underveis med både bildene og bruken av dem.
- Fotografiet har blitt en selvstendig gjenstand som står på egne bein, sier Stien, som er daglig leder ved Polarmuseet ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet.
Før: foto i bakgrunnen
Kunsthistorikeren har studert to utstillinger som skildrer kystkultur i Nord-Norge.
Den ene, Øyeblikk (1998) ved Tromsø Museum, har fotografier fra 1960-tallet fram til nesten årtusenskiftet. Den andre, Flytende russisk (2011) ved Perspektivet Museum i Tromsø, viser bilder som er tatt på 2000-tallet.
Stien mener de to utstillingene avslører hvordan museumsansatte tenker om bildene sine.
Før plasserte de bildene i bakgrunnen. Ofte var fotografiet en ren illustrasjon, gjerne for å vise de utstilte gjenstandene i bruk. Det sto bakerst i monteren.
Menneskene blir vist i sitt miljø. De enser tilsynelatende ikke fotografen som tar bilde av dem mens de tilbereder sjøfugl eller spinner garn.
Museene ville presentere en nøytral dokumentasjon av verden. Et vindu mot verden, som Stien kaller det.
Før i tida var de kulturhistoriske museene opptatt av å vise mennesker som gjorde en typisk aktivitet, tilsynelatende uforstyrret av fotograf
