Gravplassen
07.05.2021
Norsk woodlandvegetasjon Spørsmål:
Vi ønsker en form for norsk woodlandbeplantning som bunnvegetasjon under bjørketrær i et vegetasjonsareal på ca 130 kvm i et urbant miljø. Vi ser for oss å bruke bregner og hvitveis, kanskje blåbærlyng?
Har dere noen erfaring med hvilke planter som kan egne seg til dette formålet?
Og hvordan man får tak i disse? Hvilken bunndekkende plante kan egne seg til å stå sammen med hvitveis og overta når disse «forsvinner» utover sommeren?
Kan skogstorkenebb være aktuell? Området ligger på nordsiden av bebyggelse og vegetasjonen må tåle noe skygge. Det vil ikke være noen gangtrafikk på selve vegetasjonsarealet.
Hva slags jorddekke bør beskrives for at skogsbunnvegetasjon skal trives?
Svar skrevet av Peter Boström, FAGUS-rådgiver innen plantevalg - estetikk og funksjon:
Moldrik jord med masse kompost! Men likevel drenert med sand/grus under laget med mold og/eller med fall på terreng. Antar at et topplag på 150-200 mm er passende, surjord er det som gjelder! Bjerken suger masse vann og hvis lunden ligger på et høybrekk og har mye sandjord så blir det en tørreng isteden (med andre plantetyper enn du antyder).
Gode bunndekkestauder i tillegg til de du nevnte er for eksempel Galium odoratum (vill i Norge) som blomstrer flott og dekker fantastisk bra hele sesongen. En annen som ikke er vill i Norge, men som har samme egenskaper er Tiarella cordifolia. Sprite' gjerne opp med noen større planter i grupper, for eksempel Astilboides tabularis og lignende. Skogstorkenebb passer bra, plasser de på de høyeste stedene. Ramsløk, Allium ursinum passer fint, den er også tidligblomstrende.
Løk og hvitveis har grunne røtter/knoller og blir ikke så lett utkonkurrert. En velassortert planteskole har alle disse plantene, eller kan bestille. Tromøya har norske planter, Grimstad planter har blåbær.
Siden bjørk er allergen regner jeg med at det ikke er krav til UU', i tillegg er hvitveis giftig (men med så mange barn som plukket hver vår i hundretalls år så....)
Askeskuddsyke
Spørsmål:
Vi har et naturområde med mye ask i Oslo-området, hvor de fleste trærne er hardt angrepet av askeskuddsyke. Det nytter vel ikke å felle de syke trærne for å unngå smitte av andre trær siden soppsporene flyr langt.
Bør de angrepne trærne felles og fjernes (leveres som hageavfall), eller bør de få stå med tanke på insekter og kryp som lever i døde trær? Er det eventuelt fornuftig å felle trærne, men la en del stammer bli liggende på bakken med tanke på småkrypene?
Svar skrevet av Isabella Børja, FAGUS-rådgiver innen plantesykdommer:
Smittekilden som forårsaker askeskuddsyke kommer fra fruktlegemer av askeskuddbegersoppen som vokser på fjorårets askebladstilker. Disse har overvintret på bakken og de små, hvite fruktlegemene som vokser på dem produserer sporer som smitter årets askeblader. Fordi askeskuddsyke allerede er etablert i Oslo-området, er det ikke noen spesielle tiltak for å behandle de døde trærne. Hvis man lar døde asketrær stå i et naturområde, bør man tenke på faren for at trærne kan blir risikotrær, kan velte og forårsake skade. Om man lar trærne ligge er en vedlikeholdssak.
Les opprinnelig artikkelHar dere noen erfaring med hvilke planter som kan egne seg til dette formålet?
Og hvordan man får tak i disse? Hvilken bunndekkende plante kan egne seg til å stå sammen med hvitveis og overta når disse «forsvinner» utover sommeren?
Kan skogstorkenebb være aktuell? Området ligger på nordsiden av bebyggelse og vegetasjonen må tåle noe skygge. Det vil ikke være noen gangtrafikk på selve vegetasjonsarealet.
Hva slags jorddekke bør beskrives for at skogsbunnvegetasjon skal trives?
Svar skrevet av Peter Boström, FAGUS-rådgiver innen plantevalg - estetikk og funksjon:
Moldrik jord med masse kompost! Men likevel drenert med sand/grus under laget med mold og/eller med fall på terreng. Antar at et topplag på 150-200 mm er passende, surjord er det som gjelder! Bjerken suger masse vann og hvis lunden ligger på et høybrekk og har mye sandjord så blir det en tørreng isteden (med andre plantetyper enn du antyder).
Gode bunndekkestauder i tillegg til de du nevnte er for eksempel Galium odoratum (vill i Norge) som blomstrer flott og dekker fantastisk bra hele sesongen. En annen som ikke er vill i Norge, men som har samme egenskaper er Tiarella cordifolia. Sprite' gjerne opp med noen større planter i grupper, for eksempel Astilboides tabularis og lignende. Skogstorkenebb passer bra, plasser de på de høyeste stedene. Ramsløk, Allium ursinum passer fint, den er også tidligblomstrende.
Løk og hvitveis har grunne røtter/knoller og blir ikke så lett utkonkurrert. En velassortert planteskole har alle disse plantene, eller kan bestille. Tromøya har norske planter, Grimstad planter har blåbær.
Siden bjørk er allergen regner jeg med at det ikke er krav til UU', i tillegg er hvitveis giftig (men med så mange barn som plukket hver vår i hundretalls år så....)
Askeskuddsyke
Spørsmål:
Vi har et naturområde med mye ask i Oslo-området, hvor de fleste trærne er hardt angrepet av askeskuddsyke. Det nytter vel ikke å felle de syke trærne for å unngå smitte av andre trær siden soppsporene flyr langt.
Bør de angrepne trærne felles og fjernes (leveres som hageavfall), eller bør de få stå med tanke på insekter og kryp som lever i døde trær? Er det eventuelt fornuftig å felle trærne, men la en del stammer bli liggende på bakken med tanke på småkrypene?
Svar skrevet av Isabella Børja, FAGUS-rådgiver innen plantesykdommer:
Smittekilden som forårsaker askeskuddsyke kommer fra fruktlegemer av askeskuddbegersoppen som vokser på fjorårets askebladstilker. Disse har overvintret på bakken og de små, hvite fruktlegemene som vokser på dem produserer sporer som smitter årets askeblader. Fordi askeskuddsyke allerede er etablert i Oslo-området, er det ikke noen spesielle tiltak for å behandle de døde trærne. Hvis man lar døde asketrær stå i et naturområde, bør man tenke på faren for at trærne kan blir risikotrær, kan velte og forårsake skade. Om man lar trærne ligge er en vedlikeholdssak.