Gravplassen
09.12.2019
Regjeringen foreslår lovendringer som får følger for gravplassforvaltningene. Blir forslagene vedtatt, får det mest å si for bispedømmerådene.
Det er Stortingsproposisjon 130 L (20182019), for Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven), som har forslag med betydning for gravplassforvaltningene.
Fra bispedømmeråd til fylkesmenn
Et forslag er å overføre bispedømmerådenes oppgaver til fylkesmennene. I dag er bispedømmerådene klageinstans for enkeltvedtak fra kirkelige fellesråd eller menighetsråd, de godkjenner gravplassenes vedtekter og gir tillatelse til anlegg, utvidelse, nedleggelse eller vesentlig endring av en gravplass. Stortingsproposisjonen foreslår å overføre disse oppgavene til fylkesmennene.
- En begrunnelse er at det styrker legitimiteten når et statlig organ er godkjenningsmyndighet og klageinstans for det kirkelige organet med lokalt ansvar for gravplassforvaltning, sier Åse Skrøvset, rådgiver gravplassaker.
Håper på større fagmiljø
Selv er Skrøvset ikke negativ til dette forslaget. Hun håper at disse oppgavene sentraliseres, helst til et fylkesmannskontor, slik at det blir mulig å bygge opp et større fagmiljø med ressurser nok til å jobbe overordnet og strategisk med gravplasspørsmål.
- I dag er oppgavene spredd utover, og ingen av saksbehandlerne hos bispedømmerådene har gravplassaker som sin eneste beskjeftigelse, sier hun.
Skrøvsets egen jobb, som i dag ligger under Tunsberg bispedømmeråd, er ikke nevnt i forslagene. Selv om den ikke er en lovpålagt oppgave, er hun ikke redd for at jobben som gravplassrådgiver skal være i fare. Tvert i mot håper hun å bli inkludert i et eventuelt større fagmiljø på et fylkesmannskontor. Som bosatt på det sentrale Østlandet, håper hun oppgavene legges til et fylkesmannskontor nær henne, men er ikke fremmed for en løsning med pendling, dersom det blir praktisk mulig.
- Jeg er glad i jobben min, understreker hun.
Enklere å få kommunal forvaltning
Stortingsproposisjonen foreslår at ordlyden «kirkelig fellesråd» går ut av lovteksten, og erstattes med «gravplassmyndigheten». Det legges fortsatt opp til at et lokalt kirkelig organ rundt om i landet kan være gravplassmyndighet. Samtidig blir det foreslått at det skal bli lettere å overføre disse oppgavene fra kirka til kommunen.
I dag forutsettes det at det kirkelige fellesrådet og kommunen avtaler å overføre gravplassmyndigheten til kommunen. Forslaget i stortingsproposisjonen sier at kommunen, uavhengig av fellesrådets mening, kan søke fylkesmannen om å få overført gravplassforvaltninga til seg.
Uvisst når dette skjer
Det er opp til Stortinget å bestemme om forslagene blir vedtatt.
Ifølge Barne- og familiedepartementet er det foreløpig ikke satt dato for når proposisjonen behandles i Stortinget. Departementet kan derfor ikke si noe utover det som er foreslått i proposisjonen.
FAKTA
Trossamfunnsloven:
Skal vedtas av Stortinget i løpet av 2020.
Loven vil få betydning for dagens gravplassforvaltninger.
Stortingsproposisjon 130 L (2018-2019)
Les opprinnelig artikkelFra bispedømmeråd til fylkesmenn
Et forslag er å overføre bispedømmerådenes oppgaver til fylkesmennene. I dag er bispedømmerådene klageinstans for enkeltvedtak fra kirkelige fellesråd eller menighetsråd, de godkjenner gravplassenes vedtekter og gir tillatelse til anlegg, utvidelse, nedleggelse eller vesentlig endring av en gravplass. Stortingsproposisjonen foreslår å overføre disse oppgavene til fylkesmennene.
- En begrunnelse er at det styrker legitimiteten når et statlig organ er godkjenningsmyndighet og klageinstans for det kirkelige organet med lokalt ansvar for gravplassforvaltning, sier Åse Skrøvset, rådgiver gravplassaker.
Håper på større fagmiljø
Selv er Skrøvset ikke negativ til dette forslaget. Hun håper at disse oppgavene sentraliseres, helst til et fylkesmannskontor, slik at det blir mulig å bygge opp et større fagmiljø med ressurser nok til å jobbe overordnet og strategisk med gravplasspørsmål.
- I dag er oppgavene spredd utover, og ingen av saksbehandlerne hos bispedømmerådene har gravplassaker som sin eneste beskjeftigelse, sier hun.
Skrøvsets egen jobb, som i dag ligger under Tunsberg bispedømmeråd, er ikke nevnt i forslagene. Selv om den ikke er en lovpålagt oppgave, er hun ikke redd for at jobben som gravplassrådgiver skal være i fare. Tvert i mot håper hun å bli inkludert i et eventuelt større fagmiljø på et fylkesmannskontor. Som bosatt på det sentrale Østlandet, håper hun oppgavene legges til et fylkesmannskontor nær henne, men er ikke fremmed for en løsning med pendling, dersom det blir praktisk mulig.
- Jeg er glad i jobben min, understreker hun.
Enklere å få kommunal forvaltning
Stortingsproposisjonen foreslår at ordlyden «kirkelig fellesråd» går ut av lovteksten, og erstattes med «gravplassmyndigheten». Det legges fortsatt opp til at et lokalt kirkelig organ rundt om i landet kan være gravplassmyndighet. Samtidig blir det foreslått at det skal bli lettere å overføre disse oppgavene fra kirka til kommunen.
I dag forutsettes det at det kirkelige fellesrådet og kommunen avtaler å overføre gravplassmyndigheten til kommunen. Forslaget i stortingsproposisjonen sier at kommunen, uavhengig av fellesrådets mening, kan søke fylkesmannen om å få overført gravplassforvaltninga til seg.
Uvisst når dette skjer
Det er opp til Stortinget å bestemme om forslagene blir vedtatt.
Ifølge Barne- og familiedepartementet er det foreløpig ikke satt dato for når proposisjonen behandles i Stortinget. Departementet kan derfor ikke si noe utover det som er foreslått i proposisjonen.
FAKTA
Trossamfunnsloven:
Skal vedtas av Stortinget i løpet av 2020.
Loven vil få betydning for dagens gravplassforvaltninger.
Stortingsproposisjon 130 L (2018-2019)
