AddToAny

Fra autoritetskritikk til sannhetskritikk

Fra autoritetskritikk til sannhetskritikk
Religionskritikken er nesten like gammel som religion selv. Men det var først med opplysningstiden at kritikken fikk vind i seilene.
Dette essayet stod på trykk i Fri tankes papirutgave.

Hvor sannsynlig er det at en allmektig Gud ikke klarte å finne en bedre måte å tilgi menneskeheten dets synd enn å sørge for å få seg selv torturert til døde? Hvorfor er Bibelen, som for kristne er Guds ord, mer opptatt av å fordømme avgudsdyrkelse enn slavehandel? Hvordan kan man hevde at islam har et akseptabelt kvinnesyn når det står i Koranen at vold kan brukes mot «ulydige kvinner»? Hvorfor skulle en hyperintelligent Gud, som har skapt universet og designet naturlovene, være opptatt av hvorvidt jøder benytter melk i et kjøttmåltid eller utfører arbeid på en bestemt dag i uka?

Dette er eksempler på spørsmål religionskritikere stiller.

Å stille slike spørsmål kan være ubehagelig. Vilkårene for religionskritikk er dårlige i mange deler av verden, inkludert Europa. I boka Breaking the Spell (2006) argumenterer filosofen Daniel Dennett (1942-) for at noe av grunnen til dette er at både troende og mange ateister er «trollbundet» av religion. De mener at trosinnholdet til de religiøse må behandles med en spesiell ærbødighet og forsiktighet som ikke gjelder i andre domener. Dennett kaller denne oppfatningen «troen på tro».

«Tro på tro» vanskeliggjør en kritisk og åpen samtale om religion. Den kan få religionskritikere til å fremstå som irriterende og ufølsomme mennesker som «bryter magien», selv hvis de kun stiller enkle, men poengterte spørsmål. Dennett bruker følgende metafor for hvordan dette kan oppleves: Et publikum sitter fordypet i vakker musikk, og så ringer plutselig en mobil-telefon.

I noen land blir «forstyrrende» religionskritiske stemmer brakt til taushet ved bruk av vold. I andre tilfeller blir resultatet tap av sosialt omdømme.

Men religionskritikere mener at noen må gjøre denne jobben fordi religion har skadelige konsekvenser for individ og samfunn og fordi religiøse ideer mangler rasjonell berettigelse.

HVA ER EGENTLIG RELIGIONSKRITIKK?

Vi kan generelt forstå religionskritikk som kritikk av religiøse ideer, tekster, doktriner, autoriteter, og praksiser med fokus på deres sannhetsverdi, rasjonelle berettigelse, eller moralske status.

Eksempler på dette er at man forsøker å vise at en religiøs doktrine er usann, at en religiøst begrunnet praksis er moralsk uakseptabel, en tekst upålitelig som historisk kilde, eller at en religiøs autoritet ikke er moralsk god. Slik kritikk finnes i sakprosa, prosa, foredrag, film, i form av satire og komedie eller i ulike former for kunst, inkludert karikaturer.

Vi finner eksempler på religionskritikk både i religionenes intellektuelle tradisjoner og utenfor dem. For eksempel har muslimske lærde i over 1000 år debattert hvorvidt Hadith, de tradisjonelle fortellingene om profeten Muhammed, er pålitelig som historisk kilde.

Vestlige akademikere, som historikeren Tom Holland, gjør i dag noe lignende bokform og på film, noe som har vist seg å provosere. Hollands film Islam. The Untold Story presenterer en sekulær versjon av islams tidlige historie. Den ble møtt med en rekke klager, og Holland ble truet. Den feministiske forfatteren Irshad Manji opplevde noe lignende som følge av sin argumentasjon for at islam må reformeres.

En kritisk samtale om islam er altså kontroversiell, selv i deler av verden hvor man har vært gjennom mer enn hundre og femti år med historisk-kritisk analyse av Bibelen og den historiske Jesus.

Men kritikk av kristendom har også, i alle fall inntil nylig, blitt møtt med kraftige reaksjoner. Det har vært og er fortsatt ubehagelig å kritisere religion.

Denne artikkelen handler om religionskritikkens idéhistorie. Vi starter med den vitenskapelige revolusjon, og ser deretter på opplysningstiden, den moderne tid og starten på det 21 århundre.

VITENSKAP OG NYTENKNING

En viktig kime til religionskritikk ble lagt på 1500-tallet da Nikolaus Kopernikus (1473-1543) lanserte en heliosentrisk modell av solsystemet som var i strid med datidens syn. Mens den forsiktige Kopernikus unngikk trøbbel fikk de mer høylytte Giordano Bruno (1548-1600) og Galileo Galilei (1564-1642) problemer med kirken som følge av sine synspunkter (Bruno ble henrettet og Galileo fikk husarrest).

Galilei gjorde astronomiske funn som støttet Kopernikus' modell, og hans villighet til åpent å diskutere nye måter å tolke religiøse ideer på skapte kontrovers. Men hverken Kopernikus, Bruno eller Galilei forkastet religion generelt. Mens Brunos ideer om universet ble oppfattet som kjetterske, hisset Galilei på seg paven med utgivelsen av en bok han mente fremstilte han i et dårlig lys.

Senere ser vi at Isaac Newton (1643-1727) forkastet (i alle fall privat) den kristne lære om treenigheten. Men han var også dypt opptatt av bibelsk profetisme og

Les mer

Flere saker fra Fri tanke

Kristine levde bare for Guds vilje. Hun har, som mange andre med lignende bakgrunn, traumer etter usunne religiøse overbevisninger. Fri tanke møtte noen av dem.
Fri tanke 06.04.2020
Ikkje berre angst, panikk, fornekting og sinne, latter er òg eit vis å takle pandemien på. Vi treng alle lysglimt i desse tider, og fleire finn det i å kunne le av det absurde i situasjonen. Fordi humor er ein viktig meistringsstrategi.
Fri tanke 03.04.2020
For to uker siden måtte Human-Etisk Forbund gi alle sine konfirmasjonsforesatte beskjed om at vårens seremonier ble avlyst. Men nå tilbyr forbundet ny seremonidato til alle.
Fri tanke 30.03.2020
Antonius-pesten i år 165-180 var verre enn korona-krisa, men livsfilosofien som ble raffinert da kan hjelpe oss i dagens situasjon, mener filosofisk praktiker og forfatter Jens Oscar Jenssen,
Fri tanke 27.03.2020
Hva får vanlige ungdommer til å bli Syriafarere og «martyrer»? En spenningsserie kan virke som et merkelig sted å ta opp slike problemstillinger, men det er nettopp det den nye Netflix-serien «Kalifat» gjør.
Fri tanke 25.03.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt