Advokatbladet
14.02.2024
Som barn skiftet jeg navn for å bli mer norsk, og jeg har hele tiden vært opptatt av at jeg ikke skal skille meg ut. Men da faren min ble kreftsyk, endret det seg.
Jeg anser oppveksten min som relativt vanlig. Jeg kan ikke si at jeg hele tiden kjente på at jeg var annerledes, selv om oppveksten selvsagt var preget av at jeg hadde en annen kultur hjemme enn de fleste andre.
Når jeg tenker tilbake er det likevel noen situasjoner som peker seg ut. Episoder fra barndommen som gjorde at jeg fra tidlig alder ønsket å fornorske meg.
Et eksempel er navnet mitt og hvordan jeg alltid gruet meg til at det skulle bli lest høyt da jeg gikk på skolen. Jeg visste alltid at det var min tur da de voksne nølte før de leste det, og gjerne med feil uttale. For meg ble det en tydeliggjøring av at jeg ikke var som alle andre.
I en lang periode ba jeg derfor vennene mine om å kalle meg «Monica» før jeg i 8. klasse endret fornavnet mitt fra «Anh» til «Ann».
HVERDAGSLIGE PÅMINNELSER
Foreldrene mine kom
Gå til medietNår jeg tenker tilbake er det likevel noen situasjoner som peker seg ut. Episoder fra barndommen som gjorde at jeg fra tidlig alder ønsket å fornorske meg.
Et eksempel er navnet mitt og hvordan jeg alltid gruet meg til at det skulle bli lest høyt da jeg gikk på skolen. Jeg visste alltid at det var min tur da de voksne nølte før de leste det, og gjerne med feil uttale. For meg ble det en tydeliggjøring av at jeg ikke var som alle andre.
I en lang periode ba jeg derfor vennene mine om å kalle meg «Monica» før jeg i 8. klasse endret fornavnet mitt fra «Anh» til «Ann».
HVERDAGSLIGE PÅMINNELSER
Foreldrene mine kom
