Magasinet for fagorganiserte
01.06.2024
- Jeg har vært en ramp hele livet, sier fagforeningsleder Djevat Hisenaj. Som 15-åring flyktet han fra volden i Kosovo og fikk jobb i oppvasken på Hotell Norge. Etter 20 år som fagforeningsleder har aldri foreningen vært sterkere.
BERGEN: 58-åringen strekker seg fornøyd bakover i kontorstolen. Da han begynte som leder for 20 år siden hadde han med seg et par hundre medlemmer. Nå, etter år med arbeid dag og kveld, kan han over tidoble medlemstallet. Bare i år har forbundet fått over 400 nye medlemmer.
- Hvorfor? - På grunn av den jobben vi har gjort. Selv har jeg vært disponibel for medlemmene dag og natt disse årene. Vi har prioritert å bygge opp nye klubber, sier han.
På Hisenajs kontor er permene sirlig stablet. Papirer og dokumenter ligger i bunker i røde plastskuffer, og kursbøker fyller hyllene.
Herfra har han skjelt ut bedriftseiere og politikere. Heller ikke de på toppen i eget forbund har sluppet unna når talsmannen for dem som sitter aller nederst ved bordet har tatt bladet fra munnen.
- Djevat snakker i titler, som en reporter sier til oss.
KAMP FOR KOSOVO
Djevat Hisenaj vokste opp som tredjemann av åtte søsken i en liten by utenfor Kosovos hovedstad Pristina. Faren kom seg aldri i vanlig fast arbeid. I det gamle Jugoslavia var det bare privilegerte kosovoalbanerne som ble velsignet med det.
Selv begynte den oppvakte gutten på skole allerede som fireåring.
- Det var elendige forhold. Jeg fullførte ungdomsskolen og to trinn på videregående skole, forteller han.
Men han var vel så opptatt av kampen for rettferdighet for folket sitt. Jugoslavia hadde brutt med sovjetkommunismen, men den kosovoalbanske minoriteten ble hardt undertrykt av serberne.
- Vi unge arrangerte demonstrasjoner. Vi ville ha de samme rettighetene som andre, sier Hisenaj.
Han var 15 år, men likevel med i ledelsen av protestene.
SKUTT ETTER MED SKARPT
- Spesialstyrkene skjøt med skarpt etter oss, og noen av oss ble fen
Les opprinnelig artikkel- Hvorfor? - På grunn av den jobben vi har gjort. Selv har jeg vært disponibel for medlemmene dag og natt disse årene. Vi har prioritert å bygge opp nye klubber, sier han.
På Hisenajs kontor er permene sirlig stablet. Papirer og dokumenter ligger i bunker i røde plastskuffer, og kursbøker fyller hyllene.
Herfra har han skjelt ut bedriftseiere og politikere. Heller ikke de på toppen i eget forbund har sluppet unna når talsmannen for dem som sitter aller nederst ved bordet har tatt bladet fra munnen.
- Djevat snakker i titler, som en reporter sier til oss.
KAMP FOR KOSOVO
Djevat Hisenaj vokste opp som tredjemann av åtte søsken i en liten by utenfor Kosovos hovedstad Pristina. Faren kom seg aldri i vanlig fast arbeid. I det gamle Jugoslavia var det bare privilegerte kosovoalbanerne som ble velsignet med det.
Selv begynte den oppvakte gutten på skole allerede som fireåring.
- Det var elendige forhold. Jeg fullførte ungdomsskolen og to trinn på videregående skole, forteller han.
Men han var vel så opptatt av kampen for rettferdighet for folket sitt. Jugoslavia hadde brutt med sovjetkommunismen, men den kosovoalbanske minoriteten ble hardt undertrykt av serberne.
- Vi unge arrangerte demonstrasjoner. Vi ville ha de samme rettighetene som andre, sier Hisenaj.
Han var 15 år, men likevel med i ledelsen av protestene.
SKUTT ETTER MED SKARPT
- Spesialstyrkene skjøt med skarpt etter oss, og noen av oss ble fen