Fagpressenytt

Jeg har alltid visst at jeg skulle bli bonde. Jeg måtte bare ta litt utdannelse først, sier Nils Kristian Aker (24).

Frodige kløverenger og irrgrønne hvete­åkre ligger badet i sommersol, ertene er godt etablert, og livet er slett ikke det verste man har.

- Jeg synes jeg er veldig heldig som har fått denne muligheten. Jeg er stolt over å kunne kalle meg matprodusent og glad for at jeg fikk komme i gang mens jeg er ung, sier Nils Kristian.

Faren til Nils Kristian døde da Nils Kristian bare var seks år. Jorda ble leid ut til gode naboer, og redskapen parkert på låven. Femten år stod de parkert, før Nils Kristian tok drifta tilbake i familien som 21-åring. Da gikk han siste året på landbruksteknikk på Blæstad.

- Jeg måtte bare hoppe i det. Jeg har hatt utrolig mye hjelp og støtte i naboene. De har leid jorda fram til jeg overtok, og de har svart på mange dumme spørsmål i disse første åra. Jeg er takknemlig for at de har drevet jorda så godt i åra fram til jeg var klar til å overta, og jeg er glad for å kunne høste av deres er­faringer. Jeg har stort sett bare videre­ført det opplegget de har hatt på jordene, forteller Nils Kristian.

I år dyrker han 67 dekar rødkløverfrø, 190 dekar såkorn av hvetesorten Zebra og 90 dekar konserveserter på kontrakt for Findus. Oljevekster er også en del av om­løpet på gården.

- Rein kornproduksjon ville kanskje ha vært sikrere, men det er givende og spennende å prøve nye vekster. I tillegg gir protein­vekster og kløver en fantastisk forgrødeeffekt på kornet, sier Nils Kristian.

I sine to første driftsår tok han hvete­avlinger på henholdsvis 650 og 740 kilo per dekar. Noe av æren for at avlingene har vært så gode, gir han vanningsanlegget, som han deler med tre naboer. Ved hjelp av vann fra Vestfosselva, ei vanningsvogn og hydranter plassert ulike steder på jordene, kan han vanne nesten hele gårdens areal.

- For to år siden vanna jeg over alt kornet tre ganger, og i år har jeg vanna over alt én gang, forteller Nils Kristian.