Arkitektnytt
26.10.2016
Er århundrets reguleringsplan god nok? Plan- og bygningsdirektør Ellen de Vibe mener Y-blokka må utredes i arkitektkonkurransen. Tidligere riksantikvar Nils Marstein mener at de statsansatte har fått mye makt i planprosessen. Byplanlegger Marius Grønning fra NMBU mener at store volumer i ensartede byområder gir alvorlige sosiale og symbolske konsekvenser.
- Sikkerhetsnivået, området for perimetersikring, er større enn det som er godt for byen, mener Ellen de Vibe. Hun synes det ser ut som om sikkerhetsregimet har tatt overhånd i planleggingen, og sammenligner situasjonen med britenes regjering som holder til i Whitehall rett ut mot en trafikkert hovedgate i London. Det bør være mulig å tenke litt annerledes enn det de har gjort i Oslo nå, mener hun.
Marstein, Grønning og de Vibe befinner seg i et møterom hos plan- og bygningsetaten. Vi har invitert dem til en diskusjon om reguleringsplanen for det nye regjeringskvartalet. De peker på reguleringskartet og er kritiske til hvor langt ned i sidegatene mot Torggata perimetersikringene er plassert. De er enige om at sikkerhetssonen er for stor, og at livet i Møllergata slik vi kjenner det, kommer til å endres.
Marstein satt i evalueringskomiteen for parallelloppdragene der seks arkitektgrupper bidro med forslag i fjor vår. Han påpeker at sikringene ikke nødvendigvis blir stygge og voldsomme, de kan for eksempel utformes som vannbasseng eller sittebenker i betong. Men Grønning tror et kontrollert og overvåket område har konsekvenser, uansett utforming. Han trekker en parallell til The National Mall, området ved den amerikanske kongressbygningen i Washington D. C. Det står i planforslaget at det skal bli aktivitet i gatene, men de Vibe tror ikke planen sikrer det.
- Realiteten er at det blir veldig mange kvartal som får restriksjoner på tilgangen sin, sier hun.
Hun minner om at en hel serie med bydriftsaktiviteter slik som varelevering- og henting samt bygningsdrift får vanskeligere atkomst.
- Særlig Møllergata som handlegate vil helt sikkert endre karakter betydelig, spår de Vibe.
Plandirektøren savner en differensiering av sikkerhetsnivået.
- I USA skiller man på sikkerhet for de mange og sikkerhet for de få, sier hun. Nylig var hun på studietur med byutviklingskomiteen til New York hvor de blant annet hørte Susan Drake snakke om sin erfaring med sikkerhetsdesign.
- De mange går på at man ikke får fram biler i stor fart, som gir de store sprengningene. De få vil si at det for eksempel kommer en motorsykkel, eller som da Charlie Hebdo ble angrepet, at en mindre mengde blir skutt på.
På nedre Manhattan erfarte hun hvordan deler av området rundt politihovedkvarteret var helt dødt. Selv om regjeringskvartalet ligger blant mer bylivsaktive områder, er hun likevel bekymret over at perimetersonen er blitt så stor.
Marstein mener man burde skjelne mer mellom sikkerhetsnivåene for de ulike departementene for å redusere sikkerhetsområdets fotavtrykk i byen. Han stiller et retorisk spørsmål:
- Kan Norge som nasjon klare seg uten fiskeridepartement et par måneder, sammenlignet med justis- eller forsvarsdepartement, som vi er helt avhengige av at skal fungere?
KVALITETER I PLANEN, MEN...
Plandirektør Ellen de Vibes andre store ankepunkt er at det kun er prinsippene i kvalitetsprogrammet som skal legges til grunn, ikke det konkrete innholdet.
- Når man leser kvalitetsprogrammet, så er det veldig mange gode intensjoner, men lite man egentlig kan bruke til å styre de påfølgende byggeprosjektene, sier hun.
- Og i et miljøperspektiv så burde man
Gå til medietMarstein, Grønning og de Vibe befinner seg i et møterom hos plan- og bygningsetaten. Vi har invitert dem til en diskusjon om reguleringsplanen for det nye regjeringskvartalet. De peker på reguleringskartet og er kritiske til hvor langt ned i sidegatene mot Torggata perimetersikringene er plassert. De er enige om at sikkerhetssonen er for stor, og at livet i Møllergata slik vi kjenner det, kommer til å endres.
Marstein satt i evalueringskomiteen for parallelloppdragene der seks arkitektgrupper bidro med forslag i fjor vår. Han påpeker at sikringene ikke nødvendigvis blir stygge og voldsomme, de kan for eksempel utformes som vannbasseng eller sittebenker i betong. Men Grønning tror et kontrollert og overvåket område har konsekvenser, uansett utforming. Han trekker en parallell til The National Mall, området ved den amerikanske kongressbygningen i Washington D. C. Det står i planforslaget at det skal bli aktivitet i gatene, men de Vibe tror ikke planen sikrer det.
- Realiteten er at det blir veldig mange kvartal som får restriksjoner på tilgangen sin, sier hun.
Hun minner om at en hel serie med bydriftsaktiviteter slik som varelevering- og henting samt bygningsdrift får vanskeligere atkomst.
- Særlig Møllergata som handlegate vil helt sikkert endre karakter betydelig, spår de Vibe.
Plandirektøren savner en differensiering av sikkerhetsnivået.
- I USA skiller man på sikkerhet for de mange og sikkerhet for de få, sier hun. Nylig var hun på studietur med byutviklingskomiteen til New York hvor de blant annet hørte Susan Drake snakke om sin erfaring med sikkerhetsdesign.
- De mange går på at man ikke får fram biler i stor fart, som gir de store sprengningene. De få vil si at det for eksempel kommer en motorsykkel, eller som da Charlie Hebdo ble angrepet, at en mindre mengde blir skutt på.
På nedre Manhattan erfarte hun hvordan deler av området rundt politihovedkvarteret var helt dødt. Selv om regjeringskvartalet ligger blant mer bylivsaktive områder, er hun likevel bekymret over at perimetersonen er blitt så stor.
Marstein mener man burde skjelne mer mellom sikkerhetsnivåene for de ulike departementene for å redusere sikkerhetsområdets fotavtrykk i byen. Han stiller et retorisk spørsmål:
- Kan Norge som nasjon klare seg uten fiskeridepartement et par måneder, sammenlignet med justis- eller forsvarsdepartement, som vi er helt avhengige av at skal fungere?
KVALITETER I PLANEN, MEN...
Plandirektør Ellen de Vibes andre store ankepunkt er at det kun er prinsippene i kvalitetsprogrammet som skal legges til grunn, ikke det konkrete innholdet.
- Når man leser kvalitetsprogrammet, så er det veldig mange gode intensjoner, men lite man egentlig kan bruke til å styre de påfølgende byggeprosjektene, sier hun.
- Og i et miljøperspektiv så burde man