AddToAny

FORTSATT MULIG Å PÅVIRKE RKV-PLANEN

FORTSATT MULIG Å PÅVIRKE RKV-PLANEN
Er århundrets reguleringsplan god nok? Plan- og bygningsdirektør Ellen de Vibe mener Y-blokka må utredes i arkitektkonkurransen. Tidligere riksantikvar Nils Marstein mener at de statsansatte har fått mye makt i planprosessen. Byplanlegger Marius Grønning fra NMBU mener at store volumer i ensartede byområder gir alvorlige sosiale og symbolske konsekvenser.
- Sikkerhetsnivået, området for perimetersikring, er større enn det som er godt for byen, mener Ellen de Vibe. Hun synes det ser ut som om sikkerhetsregimet har tatt overhånd i planleggingen, og sammenligner situasjonen med britenes regjering som holder til i Whitehall rett ut mot en trafikkert hovedgate i London. Det bør være mulig å tenke litt annerledes enn det de har gjort i Oslo nå, mener hun.

Marstein, Grønning og de Vibe befinner seg i et møterom hos plan- og bygningsetaten. Vi har invitert dem til en diskusjon om reguleringsplanen for det nye regjeringskvartalet. De peker på reguleringskartet og er kritiske til hvor langt ned i sidegatene mot Torggata perimetersikringene er plassert. De er enige om at sikkerhetssonen er for stor, og at livet i Møllergata slik vi kjenner det, kommer til å endres.

Marstein satt i evalueringskomiteen for parallelloppdragene der seks arkitektgrupper bidro med forslag i fjor vår. Han påpeker at sikringene ikke nødvendigvis blir stygge og voldsomme, de kan for eksempel utformes som vannbasseng eller sittebenker i betong. Men Grønning tror et kontrollert og overvåket område har konsekvenser, uansett utforming. Han trekker en parallell til The National Mall, området ved den amerikanske kongressbygningen i Washington D. C. Det står i planforslaget at det skal bli aktivitet i gatene, men de Vibe tror ikke planen sikrer det.

- Realiteten er at det blir veldig mange kvartal som får restriksjoner på tilgangen sin, sier hun.

Hun minner om at en hel serie med bydriftsaktiviteter slik som varelevering- og henting samt bygningsdrift får vanskeligere atkomst.

- Særlig Møllergata som handlegate vil helt sikkert endre karakter betydelig, spår de Vibe.

Plandirektøren savner en differensiering av sikkerhetsnivået.

- I USA skiller man på sikkerhet for de mange og sikkerhet for de få, sier hun. Nylig var hun på studietur med byutviklingskomiteen til New York hvor de blant annet hørte Susan Drake snakke om sin erfaring med sikkerhetsdesign.

- De mange går på at man ikke får fram biler i stor fart, som gir de store sprengningene. De få vil si at det for eksempel kommer en motorsykkel, eller som da Charlie Hebdo ble angrepet, at en mindre mengde blir skutt på.

På nedre Manhattan erfarte hun hvordan deler av området rundt politihovedkvarteret var helt dødt. Selv om regjeringskvartalet ligger blant mer bylivsaktive områder, er hun likevel bekymret over at perimetersonen er blitt så stor.

Marstein mener man burde skjelne mer mellom sikkerhetsnivåene for de ulike departementene for å redusere sikkerhetsområdets fotavtrykk i byen. Han stiller et retorisk spørsmål:

- Kan Norge som nasjon klare seg uten fiskeridepartement et par måneder, sammenlignet med justis- eller forsvarsdepartement, som vi er helt avhengige av at skal fungere?



KVALITETER I PLANEN, MEN...

Plandirektør Ellen de Vibes andre store ankepunkt er at det kun er prinsippene i kvalitetsprogrammet som skal legges til grunn, ikke det konkrete innholdet.

- Når man leser kvalitetsprogrammet, så er det veldig mange gode intensjoner, men lite man egentlig kan bruke til å styre de påfølgende byggeprosjektene, sier hun.

- Og i et miljøperspektiv så burde man
Gå til mediet

Flere saker fra Arkitektnytt

Torsdag 9. mars vil takbaren på Folketeaterbygningen på Youngstorget i Oslo fylles for å markere en milepæl for norske arkitekturblader. Da feires sammenslåingen av Arkitektur-N og Arkitektnytt til papirmagasinet og nettstedet Arkitektur.
Arkitektnytt 02.03.2023
The Plus, Hasle Tre og Sophie Radich skole nominert til Årets Trebyggeri 2022.
Arkitektnytt 02.03.2023
Ja, jeg er «modernist» - hvis det er den rette betegnelsen for en som lar seg begeistre av god moderne design og arkitektur, skriver arkitekt Kim Skaara.
Arkitektnytt 01.03.2023
Innen 31. mars kan man nominere prosjekter til OAFs arkitekturpris 2023.
Arkitektnytt 01.03.2023
Skal Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) favne flere, må styret arbeide med å utvikle en organisasjonskultur som appellerer mer til unge medlemmer.
Arkitektnytt 28.02.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt