Mens forsikringsselskapene If og Gjensidige har lagt opp til at maksimalt 50 prosent skal jobbe på kontorene, holder bankene DNB og Nordea andelen på 30-40 prosent. Det vil si at hjemmekontor er den nye normalen i finansbransjen. Hjemmekontor later til å fungere bra, men mange ansatte savner det sosiale felleskapet på arbeidsplassen. Rulleringsordninger skal bøte på savnet.
BALANSEGANG
Kommunikasjonssjef Christian H. Haraldsen i Gjensidige sier at de bruker rulleringsordninger og forskjellige tilpasninger for å gjøre arbeidssituasjonen best mulig for ansatte samtidig som Gjensidiges drift skal gå så normalt som mulig. Dagens ordning gjelder i utgangspunktet frem til 1. oktober, men vil justeres i takt med smitteutviklingen i samfunnet.
- Vi vil gjerne gi flere muligheten til å jobbe på kontor, men dette skal balanseres med hensynet til trygghet for medarbeiderne, forretningsrisiko ved økt smitte og Gjensidiges rolle i samfunnsdugnaden, sier han.
Det er begrenset hva man kan oppnå uten mulighet til å møtes ansikt til ansikt
Nye digitale møteplasser for faglig utvikling og sosial kontakt for medarbeiderne har bidratt til at Gjensidige har greid å opprettholde driften selv i et halvår med høy aktivitet og mye usikkerhet.
- Men i det lange løp er det begrenset hva man kan oppnå uten mulighet til å møtes ansikt til ansikt, og mange savner det fellesskapet som de er vant med fra kontoret, sier Haraldsen.
MÅ LEVE MED SMITTEN I LANG TID
If åpnet før sommeren for at halvparten av de ansatte kunne komme tilbake til kontoret, men fortsatt jobber mer enn halvparten på hjemmekontor. Kommunikasjonsdirektør Lars Galtung i If sier at økningen i smitte i samfunnet gjør at folk er mer restriktive med å reise kollektivt og heller arbeider hjemmefra.
- Det er blitt veldig tydelig for mange at vi må forberede oss på å leve med koronasmitte i samfunnet over lengre tid. D erfor er evne til tilpasning stikkordet for å lykkes med gode arbeidsforhold og trivsel, og i arbeidet ut mot kundene, sier han.