Fagpressenytt

– Jeg skrev dette fordi justiskomiteens leder Jon Engen-Helgheim (Frp) kom med sitt forslag om en ettårig utdanning for politifolk som skal drive med vakt og sikring. Klart det er krevende med dagens vakthold ved ambassadene, og det tar ressurser fra andre oppgaver.
Fra Engen-Helgheims side var det et forsøk på en akutt løsning på et akutt problem, og intensjonene bak forslaget er jo gode, forklarer Skarpenes.
Hun utdyper: – For meg er det samtidig viktig at befolkningen beholder en høy tillit til politiet, og dette kommer ikke av seg selv. Alle kan lære å sette på håndjern på noen få minutter, men de etiske begrunnelser og hvilke hjemler man har til å gjøre nettopp det, tar tid å lære. Dette er også sentrale deler av norsk politiutdanning i dag.
DIPLOMATISK OG POLITISK
På spørsmål om Engen-Helgheims forslag er en «kvasiløsning», svarer PHS-rektoren følgende:
– Nei, men det er viktig at vi setter dette i et perspektiv. Vi kan jo se svakhetene ved kort politiutdanning i USA. Negledesignere har lengre utdanning enn politifolk i enkelte stater.
Politiet kan utøve makt overfor innbyggerne. Det krever god rolleforståelse.
– Men vakttjeneste utenfor ambassader, er det så komplisert?
– Det handler ikke bare om å stå stille med våpen i hånd utenfor en bygning. Vaktholdet beskytter et annet lands territorium. Dette er viktig både diplomatisk og politisk, svarer Skarpenes.
Hun peker på at Engen-Helgheims forslag i så fall må utredes.
– Skal vi endre norsk politiutdanning vesentlig, bør det ha bred demokratisk forankring. Vi kan jo se for oss situasjoner det skjer en helt annen kriminell handling inne i skogen ved den amerikanske ambassaden for eksempel. Kan da politipersonell med begrenset utdanning og myndighet gripe inn? Det er derfor