Norsk språk taper terreng i akademia, og mange er bekymret over utviklingen. Stadig flere masteravhandlinger skrives på engelsk. Stadig mer undervisning foregår på engelsk. Norske forskere publiserer dessuten lite forskning på norsk. Tall fra Språkrådet viste at over 90 prosent av norske forskningsartikler ble skrevet på engelsk.
Regjeringen mener noe må gjøres og har derfor varslet en handlingsplan for norsk fagspråk i akademia før sommeren.
I slutten av april gikk høringsfristen ut. Høringsinstansene ble blant annet bedt om å komme med forslag til tiltak for å styrke norsk fagspråk.
Khrono har gått gjennom høringsuttalelsene. Her er åtte tiltak som høgskoler, universiteter og andre viktige aktører i kunnskapssektoren foreslår:
1) Belønning for å skrive på norsk
Flere foreslår insentivordninger for å få folk til å bruke mer norsk. Det bør belønnes og være karrierefremmende, mener de.
Høgskulen i Volda ser for seg at å endre kriteriene i tellekantsystemet slik at publisering av norske artikler belønnes bedre. Man kan for eksempel «sette inn tiltak» for å få flere norskspråklige tidsskrift opp på nivå 2, som vil innebære at publisering i disse tidsskriftene belønnes med mer penger.
Nå har riktignok regjeringen foreslått å fjerne tellekanter, blant annet at publisering av forskning ikke lenger skal gi økonomisk uttelling i det hele tatt.
Men Volda-rektor Johan Roppen synes uansett at publisering på nors
