Fagpressenytt

Etter koronapandemiens utbrudd oppstod det et kappløp om å være først med en effektiv vaksine. Konkurransen har ikke bare foregått mellom forskningsinstitusjoner og bedrifter, men også mellom nasjoner. Det forsknings- og utviklingsmiljø og det land som kom først med en effektiv koronavaksine, ville ikke bare høste store økonomiske gevinster, men også oppnå betydelig heder og ære. Naturlig nok - og heldigvis - har helsemessige og økonomiske faktorer i vid forstand vært de viktigste drivkreftene bak vaksineutviklingen. Imidlertid ser vi at også nasjonal prestisje har vært en viktig faktor.

Kampen om å være først
I juli 2020 meldte et statlig eid kinesisk farmasiselskap at 30 ansatte, inkludert toppsjefen, hadde vært med på å teste selskapets nyutviklede vaksine - før den var godkjent av myndighetene for testing på mennesker. Dersom Kina kom først med en effektiv koronavaksine, ville dette befeste landets posisjon som en fremvoksende supermakt på forskningsområdet.
Den 11. august 2020 forkynte Russlands president Vladimir Putin med brask og bram at landets helsemyndigheter som de første i verden hadde godkjent en russisk-utviklet koronavaksine for allment bruk. Russiske myndigheter ga vaksinen navnet «Sputnik V». Budskapet var ikke til å misforstå. Den russiske vaksinen ble solgt inn som en like stor vitenskapelig og teknologisk bragd som verdens første satellitt i 1957 - den sovjetrussiske «Sputnik I». Denne satellitten ga Sovjetunionen betyd