Det er nesten som en bryter som skrus på.
Da kalles det en superleder, et materiale som kan frakte energi uten at noe går tapt i prosessen. Hvis du noen gang har brukt en datamaskin, en mobillader eller et utall andre elektriske apparater, har du kjent at de blir varme under bruk.
Noe av denne varmen er rent energitap, og bare stråler ut i lufta uten å hjelpe det maskinen egentlig skal gjøre.
Med superledere er det ikke noe motstand, og all energien kan brukes der den trengs. Dette betyr mindre kjøling og det samme arbeidet med betydelig mindre strøm.
Dette er bare en av grunnene til at praktiske superledere ved romtemperatur kan ha en enorm påvirkning på verdens energiøkonomi. Mer effektive apparater og strømledninger betyr at samfunnet ikke trenger å produsere så mye strøm.
Den store ulempen er at det krever mye energi og arbeid for å komme ned til så lave temperaturer for å få superledere til å fungere.
Forskere har visst om fenomenet siden 1911, da den nederlandske fysikeren Kammerlingh Onnes oppdaget at kvikksølv ikke hadde noe elektrisk motstand ved 269 minusgrader.
Trykkende romtemperatur
Superledere kan eksistere på langt høyere temperaturer enn det for