Magasinet Forskningsetikk
07.12.2017
Det er mange år siden dyreforskere hadde noe reelt å frykte fra dyrevernaktivister, myndigheter eller politikere. Spørsmålet er om større konsensus har hatt positive konsekvenser for forsøksdyrenes livssituasjon?
Det er ikke lenge siden forskningsmiljøer stilte spørsmålstegn ved om pattedyr følte smerte, stress og angst. Dagens forskere derimot legger til grunn at Norges vanligste forsøksdyr - laksen - fortjener smertelindring. Tvilen kommer individet til gode, selv om fiskens smerteopplevelse fremdeles medfører en viss akademisk debatt. I dag er det bred enighet om at det ikke er likegyldig for noen dyr at de lever på en steril forsøksdyravdeling eller blir utsatt for et inngripende forsøk. For å sette det på spissen: alle er enige om at dyreforsøk er et onde - det som skiller ståstedene våre i dag beror på hvor vitenskapelig nødvendig eller dyreetisk forsvarlig vi mener at dyreforsøk er.
Det er heller ikke lenge siden forskningsmiljøer anså det som utenkelig å drive biomedisinsk nyvinning uten forsøksdyr. Så sent som i 2013 skrev Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitensk
Les opprinnelig artikkelDet er heller ikke lenge siden forskningsmiljøer anså det som utenkelig å drive biomedisinsk nyvinning uten forsøksdyr. Så sent som i 2013 skrev Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitensk
