BUSKAP
13.05.2019
To typer forsøk har sett på bruk av glyfosat ved brakking før såing og ulike ugrasmidler i gjenlegget etter såing med og uten korn som dekkvekst.To typer forsøk har sett på bruk av glyfosat ved brakking før såing og ulike ugrasmidler i gjenlegget etter såing med og uten korn som dekkvekst.
Ulike ugrasarter kommer inn i enga etter hvert som den blir eldre. Det blir da behov for å fornye enga og så ny grasog kløverblanding. Vi har i prosjektet «Integrert ugrasbekjemping for økt avling og lønnsomhet i grovfôrproduksjonen» (kortnavn «GrateGrass») studert ulike fornyingstiltak i eng. Her presenter vi resultater fra to forsøksserier utført i samarbeid med regionale enheter i Norsk Landbruksrådgiving (NLR), med glyfosat i blanding med andre ugrasmidler ved brakking av eng før såing og ulike ugrasmidler i gjenlegget etter såing med og uten korn som dekkvekst.
Kan glyfosatdosen reduseres?
For å drepe grassvoren og ugraset blir det brakka med glyfosat-preparater som Roundup Eco og Glyfonova Pluss før jordarbeiding og såing. Vi risikerer i framtida at glyfosat-bruken kan bli begrenset i EU og Norge, og at de tillatte dosene kan bli redusert. Grasarter trenger lavere doser enn tofrøblada flerårige ugras for å bli bekjempa av glyfosat. Spørsmålet blir da om det er mulig å redusere dosen glyfosat hvis en blander glyfosat med ugrasmidler som har ekstra god effekt mot tofrøblada ugras? Vi testet ut blandinger med et glyfosatpreparat (Glyfonova Pluss) og Starane XL, Duplosan Meko og lavdosemidlene Harmony 50 SX og Ally 50 ST i 3 felt (tabell 1). Glyfonova Pluss i store doser, Starane XL og Harmony 50 SX alene var også testet. Det ble sprøyta når ugraset hadde store rosetter og var ca. 15-20 cm høye på forsommeren eller på gjenveksten etter 1. slått. Det ble pløyd og sådd samme år eller året etterpå. Feltene var svært ulike og diskuteres derfor hver for seg.
Dokka
Feltet i Dokka hadde før sprøyting mye ugras (ca. 80 prosent) der vanlig høymole, rød jonsokblom, krypsoleie, løvetann, småsyre og engsoleie dominerte. Dette feltet hadde god effekt av alle behandlinger på antall høymole i gjenlegget og av behandlinger der glyfosat var med på sum ugras ved 1. slått i engåret. Starane XL eller Harmony alene virket dårligere på sum ugras i gjenlegget og i første engår. Sprøytinga førte til økt tørrstoffavling i første engår på alle sprøyta ledd i forhold til usprøyta, og best effekt var det på ledd som inkluderte glyfosat.
Steinkjer
Feltet i Steinkjer ble brakka etter 1. slåtten i 2014, mens bonden brakka områdene rundt feltet om høsten. Feltet ble sådd om våren 2015 og høstet i gjenleggsåret. Vanlig høymole utgjorde mesteparten av ugraset på dette feltet (bilde 1). Det var både høymole spirt fra frø og fra rota i gjenlegget. Ugrasmidlene halverte antall rotplanter. Ved høsting i gjenlegget året etter var det dårlig effekt av glyfosat alene og blandingen glyfosat + mekoprop, mens andre blandinger med glyfosat hadde bedre effekt. Ved første slåtten i engåret, hadde alle ledd med glyfosat bedre effekt enn der Starane XL eller Harmony ble brukt alene, mens det fortsatt var dårlig effekt av glyfosat + mekoprop på høymole og sum ugras. I forhold til usprøyta, var det ingen sikker positiv effekt av behandlingene på tørrstoffavlinga i gjenlegget og første engår.
Indre Nærøy
Feltet i Indre Nærøy hadde en variert ugrasflora bestående av hundekjeks, løvetann, vassarve og kveke før sprøyting. I engåret var det en kraftig reduksjon av hundekjeks, løvetann, vassarve og kveke i forhold til mengden før brakking, men ingen sikre effekter av de ulike behandlingene. Det tyder på at pløyinga etter brakking hadde god effekt. Men høymole økte på alle ledd. Årsaken var at den spirte fra frø i gjenleg
Gå til medietKan glyfosatdosen reduseres?
For å drepe grassvoren og ugraset blir det brakka med glyfosat-preparater som Roundup Eco og Glyfonova Pluss før jordarbeiding og såing. Vi risikerer i framtida at glyfosat-bruken kan bli begrenset i EU og Norge, og at de tillatte dosene kan bli redusert. Grasarter trenger lavere doser enn tofrøblada flerårige ugras for å bli bekjempa av glyfosat. Spørsmålet blir da om det er mulig å redusere dosen glyfosat hvis en blander glyfosat med ugrasmidler som har ekstra god effekt mot tofrøblada ugras? Vi testet ut blandinger med et glyfosatpreparat (Glyfonova Pluss) og Starane XL, Duplosan Meko og lavdosemidlene Harmony 50 SX og Ally 50 ST i 3 felt (tabell 1). Glyfonova Pluss i store doser, Starane XL og Harmony 50 SX alene var også testet. Det ble sprøyta når ugraset hadde store rosetter og var ca. 15-20 cm høye på forsommeren eller på gjenveksten etter 1. slått. Det ble pløyd og sådd samme år eller året etterpå. Feltene var svært ulike og diskuteres derfor hver for seg.
Dokka
Feltet i Dokka hadde før sprøyting mye ugras (ca. 80 prosent) der vanlig høymole, rød jonsokblom, krypsoleie, løvetann, småsyre og engsoleie dominerte. Dette feltet hadde god effekt av alle behandlinger på antall høymole i gjenlegget og av behandlinger der glyfosat var med på sum ugras ved 1. slått i engåret. Starane XL eller Harmony alene virket dårligere på sum ugras i gjenlegget og i første engår. Sprøytinga førte til økt tørrstoffavling i første engår på alle sprøyta ledd i forhold til usprøyta, og best effekt var det på ledd som inkluderte glyfosat.
Steinkjer
Feltet i Steinkjer ble brakka etter 1. slåtten i 2014, mens bonden brakka områdene rundt feltet om høsten. Feltet ble sådd om våren 2015 og høstet i gjenleggsåret. Vanlig høymole utgjorde mesteparten av ugraset på dette feltet (bilde 1). Det var både høymole spirt fra frø og fra rota i gjenlegget. Ugrasmidlene halverte antall rotplanter. Ved høsting i gjenlegget året etter var det dårlig effekt av glyfosat alene og blandingen glyfosat + mekoprop, mens andre blandinger med glyfosat hadde bedre effekt. Ved første slåtten i engåret, hadde alle ledd med glyfosat bedre effekt enn der Starane XL eller Harmony ble brukt alene, mens det fortsatt var dårlig effekt av glyfosat + mekoprop på høymole og sum ugras. I forhold til usprøyta, var det ingen sikker positiv effekt av behandlingene på tørrstoffavlinga i gjenlegget og første engår.
Indre Nærøy
Feltet i Indre Nærøy hadde en variert ugrasflora bestående av hundekjeks, løvetann, vassarve og kveke før sprøyting. I engåret var det en kraftig reduksjon av hundekjeks, løvetann, vassarve og kveke i forhold til mengden før brakking, men ingen sikre effekter av de ulike behandlingene. Det tyder på at pløyinga etter brakking hadde god effekt. Men høymole økte på alle ledd. Årsaken var at den spirte fra frø i gjenleg
