Fagpressenytt

Like før stortingsvalget ble det fra Arbeiderpartiet antydet at man burde søke å komme fram til et utdanningspolitisk forlik. Det er uklart for meg hva et slikt forlik skulle omfatte. Men den senere utvikling, herunder budsjettforliket mellom KrF og regjeringen, hvor KrF fikk gjennom en lærernorm, aktualiserer spørsmålet om et bredere forlik angående lærerdekning. Til vanlig skyldes lærermangel at flere går ut i pensjon enn det antall som sertifiseres. Nå skyldes lærermangelen fem vedtak, som i sum gir en mangel på 10000 om fire år.

Det er verst i småskolen. Det har lenge versert ulike anslag over lærermangelen. Den synes nå langt på vei å kunne begrenses til grunnskolens lavere trinn; der har det lenge vært slik at lærerutdanningene ikke fylles opp.

I desember 2017 forelå nye tall for grunnskolen. For grunnskolen samlet har andelen ufaglærte sunket fra 5,9 til 5,6 %, det er en nedgang på 5 %, antallet er ca 3800. For trinn 1-7 har utviklingen ikke vært så positiv: Andelen ufaglærte er som i fjor, 5,8 %, antallet er ca 2600.

Hver for seg er kanskje ikke vedtakene dramatiske. Men samlet gir de dramatiske konsekvenser. Karl Øyvind Jordell Professo