Det er ikke første gang det 100 år gamle meklerinstituttet må bistå partene i arbeidslivet. I løpet av de siste 20 åra er rundt 90 prosent av tvistene løst gjennom mekling hos Riksmekleren. Og de åra det har vært hovedoppgjør har Riksmekleren behandlet godt over 100 meklingssaker i snitt.
Bak det høye antallet meklinger skjuler det seg også en bekymringsfull utvikling. For det skal i utgangspunktet være arbeidslivets parter som tar ansvaret for lønnsdannelsen og reforhandling av tariffavtalene.
Arbeidstvistloven
Åra etter forrige århundreskiftet var svært turbulente. Streik og lockout utviklet seg til å bli arbeidstakernes og arbeidsgivernes viktigste kampmidler. De samfunnsmessige konsekvensene av arbeidskonfliktene var betydelige, og flere og flere mente at bruken av kampmidler måtte reguleres. Bare i 1911 gikk en million arbeidsdager tapt på grunn av streik eller lockout.
Men utfordringene var mange: Hvordan skal eieres og ansattes makt avveies mot hverandre? Hvilke kampmidler er tillatt - og hvor stor må konflikten være før det er legitimt å ramme en uskyldig tredjepart? Hvordan legge til rette for at partene skal komme til enighet uten arbeidskamp?
Arbeidstvistloven av 1915 ga svarene som seinere har stått seg i 100 år. Løsningen ble en modell med
