Politikere og andre samfunnsdebattanter banker ofte undersøkelsen i bordet. Foreldrene er storfornøyde, så barnehagetilbudet i Norge er utmerket, er gjennomgangsmelodien.
Og hvert år skårer de private barnehagene litt bedre enn de kommunale på undersøkelsen. Resultatet er medieartikler med overskrifter som «Private barnehager gruser de kommunale» og «Mamma og pappa mener private barnehager er best på det meste».
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) har gjentatte ganger brukt den samme formuleringen: «Foreldreundersøkelsen viser at foreldrene jevnt over er litt mer fornøyde med private barnehager enn kommunale barnehager». Civita-leder Kristin Clemet har vist til «tidenes største foreldreundersøkelse» hvor de private barnehagene gjør det «bedre enn de kommunale nesten på alle områder det er spurt om».
Den store foreldreundersøkelsen er med andre ord en viktig del av debatten om kommunale og private barnehager.
Men hva skjuler seg bak de store tallene? Utdanning tok en titt bak fasaden.
Ærlighetens pris
Da barnehagestyrer Royne Berget informerte foreldrene om hvordan bemanningen faktisk var i barnehagen, sank resultatet på foreldreundersøkelsen som en stein.
- Hvis ikke foreldrene er fornøyde med barnehagen, vil man jo ikke ha barna sine der, sier Synnøve Hvidsten.
På andre siden av bordet i Smedhusåsen barnehage i Rygge kommune i Østfold sitter Maria Steinum. Begge har de barn i barnehagen, og begge deltok de på fjorårets foreldreundersøkelse.
- Man svarer på vegne av barna som er i barnehagen hele dagen, men som forelder vet ikke jeg så mye om barnehagehverdagen. Jeg er jo kun innom for levering og henting, sier Steinum mens hun blar i en utskrift av fjorårets resultater.
De peker også på at i undersøkelsen blir foreldrene blant annet spurt om barnehagene tilrettelegger for språkutvikling, bidrar til sosial utvikling og barnas medbestemmelse.
- Hvor mye vet egentlig vi foreldre om det? Men man svarer på det når man får spørsmålet. Og vet man ikke, er det kanskje lettere å svare at man er fornøyd, sier Steinum.
For det kan sitte langt inne å være kritisk til det stedet man sender barnet sitt i åtte timer hver dag.
- Man vil jo at barna skal være på et best mulig sted, så man kan gå på jobb med god samvittighet, sier Hvidsten og fortsetter:
- Og de færreste foreldre har noe å sammenligne med. De har kun hatt barna i én barnehage.
Reklameplakat
Ved siden av dem sitter barnehagestyrer Royne Berget. Han nikker.
- Det er ikke tvil om at foreldreundersøkelsen brukes av barnehagene som et innsalg overfor foreldrene. Jeg har selv gjort det. Vår barnehage har fått kjempeskår på foreldreundersøkelsen i mange år, og vi har brukt det som reklame på våre egne hjemmesider. Selvsagt har vi det, sier Berget.
Private barnehager er avhengige av å få fylt opp plassene for å få økonomien til å gå rundt, fordi de får tilskudd per barn. Foreldreundersøkelsen er blitt et viktig sjekkpunkt for foreldre som vurderer hvilken barnehage de skal velge, ettersom resultatene publiseres på den myndighetsdrevne siden barnehagefakta.no. Dårlig resultat på foreldreundersøkelsen kan føre til skeptiske foreldre, færre søkere til barnehagen og økonomiske konsekvenser.
Smedhusåsen barnehage får fortsatt resultater godt over landsgjennomsnittet på alle områder av undersøkelsen, men med ett unntak - om foreldrene mener bemanningen i barnehagen er tilfredsstillende. Hva er grunnen til det?
- Det er fordi vi har vært ærlige om hvordan situasjonen faktisk er, svarer Berget.
La oss ta et tilbakeblikk. Til den dagen barnehagestyreren skjønte at han måtte gjøre noe.
Fakta
Vendepunktet
Berget har selv skrevet om da han en dag fikk besøk på kontoret av en far med barn i barnehagen:
«Han undret seg over hvorfor det kun var én barnehageansatt sammen med ti-tolv 1-2-åringer når han hentet barnet sitt litt over kl. 16.00? Selv han mente at det virket litt heftig. Han hadde tross alt opplevd et par barnebursdagsselskap hjemme hos seg selv. Jeg så ingen annen utvei enn å forklare ham at åpningstiden vår ikke hang sammen med arbeidstida til de ansatte, at barna ofte har lengre dager i barnehagen enn de ansatte jobber, og at vi ikke hadde penger nok til å sette inn ekstra med folk selv om jeg skulle ønske det.»
Det skrev Royne Berget i et innlegg på nettmagasinet Barnehage.no i vår. Faren fortalte at dette var noe han ikke hadde tenkt på før. Det ble en vekker for Berget. Foreldrene visste faktisk ikke så mye som han kanskje hadde trodd.
Han bestemte seg for å ta tak i det. Med støtte fra styret i barnehagen sendte han ut et informasjonsskriv til foreldrene som forklarte bemanningssituasjonen slik han hadde forklart den til den undrende faren.
Resultatet? Smedhusåsen barnehage fikk historisk dårlig skår på spørsmålet om bemanning i foreldreundersøkelsen i 2017. Året før var skåren 4,4, godt over landssnittet. Nå fikk de en blank treer.
Alt Berget hadde gjort annerledes, var å informere bedre.
- Det er med blandede følelser jeg er så ærlig og åpen, for det kan slå tilbake på oss. Hvis snittet på undersøkelsen blir dårlig, kan det gå ut over om vi får barn til barnehagen. Men vi skylder foreldrene og barna å fortelle åpent og ærlig om hvordan hverdagen er, også det som er vanskelig, sier Berget.
Ærlighet koster
