Den norske tannlegeforenings Tidende
18.10.2018
Linda Stein, Anders Tillberg, Lars Inge Byrkjeflot, Rasa Skudutyte-Rysstad og Eeva Widström Hensikten med studien var å undersøke rutiner for forebyggende tiltak ved tannklinikker utført av tannleger og tannpleiere ansatt i Den offentlige tannhelsetjenesten og vurdere hvorvidt tiltakene samsvarte med kunnskapsbasert praksis. Spørreskjema ble distribuert via fylkestannlegene.
... 15 fylker deltok, og 421 tannklinikker fikk spørreskjema tilsendt med anmodning om svar fra de mest erfarne tannlegene og tannpleierne. Etter én påminnelse kom det svar fra 256 tannklinikker (61 %). De fleste oppgav at de rutinemessig fulgte opp anbefalingen om tannpuss to ganger daglig for gruppe A. Halvparten spurte også om anbefalt konsentrasjon av fluorid i tannkremen ble benyttet. Drøye halvparten av respondentene svarte at de instruerte de fleste barne- og ungdomspasientene i bruk av tanntråd, mens en tredjedel anbefalte bruk av fluortabletter/fluorskyll til de fleste barn i aldersgruppen 3-18 år. De forebyggende tiltakene var i samsvar med eksisterende kunnskapsbaserte retningslinjer fra andre land og oppsummert forskning når det gjaldt opplæring i oral hygiene og anbefalinger om bruk av fluortannkrem og fluorlakk. Når det gjaldt bruk av fluortilskudd, fissurforsegling og tobakksforebyggende arbeid, samsvarte ikke rutinene med kunnskapsbasert praksis. Funnene tyder på at det utføres mye forebyggende arbeid på landets offentlige tannklinikker, men at fokus på bruk av forskningsbasert kunnskap bør økes. Forfattere
Linda Stein, førsteamanuensis, ph.d. Institutt for klinisk odontologi, Det helsevitenskaplige fakultet, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø.
Anders Tillberg, førsteamanuensis, ph.d. Institutt for klinisk odontologi, Det helsevitenskaplige fakultet, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø.
Lars Inge Byrkjeflot, universitetslektor. Institutt for klinisk odontologi, Det helsevitenskaplige fakultet, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø.
Rasa Skudutyte-Rysstad, forsker, ph.d. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst, Oslo.
Eeva Widström, professor, dr.odont. Institutt for klinisk odontologi, Det helsevitenskaplige fakultet, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø.
Det har vært kjent i mer enn 60 år at de vanligste sykdommene i munnhulen, karies og periodontitt, kan forebygges. De nordiske landene var pionerer da de i 1960- og 70 årene utviklet og implementerte programmer for kariesforebygging som fluorskylling i skoleklasser og påføring av fluorlakk på barnepasientene ved konsultasjoner på tannklinikker. En spørreundersøkelse blant tannhelsepersonell i Danmark, Sverige, Island og Norge fra 1999 viste imidlertid store forskjeller mellom landene i valg av forebyggende strategier og tiltak til tross for relativt like tannhelsetjenester og leveforhold. Danskene understreket viktigheten av oral hygiene, svenskene fokuserte på kostholdsveiledning og ekstra fluortilskudd til risikopasienter, mens islendingene og nordmennene satset på fluorprodukter (1). I Finland var det produkter som inneholdt xylitol som var i fokus (2). Dette kan tolkes som at nasjonale kulturer hadde utviklet seg innen forebyggende arbeid i tannhelsetjenesten i Norden.
Nye forebyggende tiltak blir stadig introdusert, gamle blir modifisert eller avviklet, og noen ganger blir gamle metoder benyttet også etter «utløpsdato». I 1999 publiserte Helsetilsynet (da Statens helsetilsyn) en veileder med tittelen «Tenner for livet - helsefremmende og forebyggende arbeid» (3). Siden den gang har det kommet utfyllende og kunnskapsbaserte retningslinjer for helsefremmende og forebyggende virksomhet i flere europeiske land (4 - 10). Retningslinjene tar for seg ulike pasientgrupper og tiltak, og innholdet kan variere også etter lokale forhold. Felles for disse retningslinjene er at anbefalinger utarbeides på grunnlag av best tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon eller, ved mangel av slik dokumentasjon, baseres på konsensus fra grupper av fagpersoner. Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon (11), som vist i figur 1.
I Norge er forebyggende arbeid hjemlet i lovverket, og ifølge Tannhelsetjenesteloven skal fylkeskommunen fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Forebyggende tiltak skal dessuten prioriteres foran behandling (12). I 2016 ble det undersøkt/behandlet 864 850 personer fra prioriterte grupper i Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT), hvorav 82 % var 3 - 18 år (gruppe A). Det ble i tillegg undersøkt/behandlet 206 241 voksne betalende personer (gruppe F) (13). Det foreligger lite informasjon om hvilke forebyggende tiltak som utføres ved offentlige tannklinikker. Hensikten med denne studien var å undersøke rutiner for forebyggende tiltak på tannklinikker utført av tannleger og tannpleiere ansatt i DOT i Norge. Videre ønsket vi å vurdere hvorvidt de forebyggende tiltakene som ble utført, samsvarte med kunnskapsbasert praksis ifølge oppsummert forskning og retningslinjer i andre land. Resultatene ble først publisert i British Dental Journal (14), og hovedfunnene fra originalartikkelen gjengis her med tillatelse fra redaktør og utgiver.
Materiale og metode
Basert på en pilotundersøkelse utført av to masterstudenter ved UiT Norges arktiske universitet (15) ble det utformet et spørreskjema. Hovedspørsmålene var:
- Hvilke kliniske forebyggende tiltak gjøres rutinemessig ved tannklinikken?
- Har klinikken felles skriftlige klinikkspesifikke rutiner for forebyggelse som personalet kjenner til?
- Hvis ja, for hvilke pasientgrupper gjelder disse rutinene? - Hvis ja, hvem har utviklet rutinene, og hvor ofte oppdateres de av hvilke personer?
- Hvis det ikke finnes skriftlige rutiner for forebyggende arbeid ved klinikken, hva er kunnskapskilden(e) til tiltakene som brukes?
- Ser du et behov for felles nasjonale retningslinjer vedrørende forebyggende arbeid på tannklinikk?
- Hvor fornøyd er du med det forebyggende arbeidet ved din tannklinikk?
Spørreskjemaet hadde utformede svaralternativer, men enkelte spørsmål ga også mulighet for kommentarer. Studien ble godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK Nord).
Fylkestannlegene i landets 19 fylker ble kontaktet våren 2014 med forespørsel om deltakelse. Femten fylker var villige til å delta, og fylkestannlegene sendte ut spørreskjemaer til de lokale tannklinikkene (n=421) via e-post med anmodning om svar fra den mest erfarne tannlegen og tannpleieren ved klinikken. Etter én påminnelse fikk vi svar fra 256 tannklinikker (61 %), hvorav både tannpleier og tannlege hadde svart ved 128 tannklinikker, kun tannlege ved 82 tannklinikker, og kun tannpleier ved 46 tannklinikker.
Data ble analysert ved bruk av IBM SPSS, versjon 22. Resu
Gå til medietLinda Stein, førsteamanuensis, ph.d. Institutt for klinisk odontologi, Det helsevitenskaplige fakultet, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø.
Anders Tillberg, førsteamanuensis, ph.d. Institutt for klinisk odontologi, Det helsevitenskaplige fakultet, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø.
Lars Inge Byrkjeflot, universitetslektor. Institutt for klinisk odontologi, Det helsevitenskaplige fakultet, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø.
Rasa Skudutyte-Rysstad, forsker, ph.d. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst, Oslo.
Eeva Widström, professor, dr.odont. Institutt for klinisk odontologi, Det helsevitenskaplige fakultet, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø.
Det har vært kjent i mer enn 60 år at de vanligste sykdommene i munnhulen, karies og periodontitt, kan forebygges. De nordiske landene var pionerer da de i 1960- og 70 årene utviklet og implementerte programmer for kariesforebygging som fluorskylling i skoleklasser og påføring av fluorlakk på barnepasientene ved konsultasjoner på tannklinikker. En spørreundersøkelse blant tannhelsepersonell i Danmark, Sverige, Island og Norge fra 1999 viste imidlertid store forskjeller mellom landene i valg av forebyggende strategier og tiltak til tross for relativt like tannhelsetjenester og leveforhold. Danskene understreket viktigheten av oral hygiene, svenskene fokuserte på kostholdsveiledning og ekstra fluortilskudd til risikopasienter, mens islendingene og nordmennene satset på fluorprodukter (1). I Finland var det produkter som inneholdt xylitol som var i fokus (2). Dette kan tolkes som at nasjonale kulturer hadde utviklet seg innen forebyggende arbeid i tannhelsetjenesten i Norden.
Nye forebyggende tiltak blir stadig introdusert, gamle blir modifisert eller avviklet, og noen ganger blir gamle metoder benyttet også etter «utløpsdato». I 1999 publiserte Helsetilsynet (da Statens helsetilsyn) en veileder med tittelen «Tenner for livet - helsefremmende og forebyggende arbeid» (3). Siden den gang har det kommet utfyllende og kunnskapsbaserte retningslinjer for helsefremmende og forebyggende virksomhet i flere europeiske land (4 - 10). Retningslinjene tar for seg ulike pasientgrupper og tiltak, og innholdet kan variere også etter lokale forhold. Felles for disse retningslinjene er at anbefalinger utarbeides på grunnlag av best tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon eller, ved mangel av slik dokumentasjon, baseres på konsensus fra grupper av fagpersoner. Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon (11), som vist i figur 1.
I Norge er forebyggende arbeid hjemlet i lovverket, og ifølge Tannhelsetjenesteloven skal fylkeskommunen fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Forebyggende tiltak skal dessuten prioriteres foran behandling (12). I 2016 ble det undersøkt/behandlet 864 850 personer fra prioriterte grupper i Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT), hvorav 82 % var 3 - 18 år (gruppe A). Det ble i tillegg undersøkt/behandlet 206 241 voksne betalende personer (gruppe F) (13). Det foreligger lite informasjon om hvilke forebyggende tiltak som utføres ved offentlige tannklinikker. Hensikten med denne studien var å undersøke rutiner for forebyggende tiltak på tannklinikker utført av tannleger og tannpleiere ansatt i DOT i Norge. Videre ønsket vi å vurdere hvorvidt de forebyggende tiltakene som ble utført, samsvarte med kunnskapsbasert praksis ifølge oppsummert forskning og retningslinjer i andre land. Resultatene ble først publisert i British Dental Journal (14), og hovedfunnene fra originalartikkelen gjengis her med tillatelse fra redaktør og utgiver.
Materiale og metode
Basert på en pilotundersøkelse utført av to masterstudenter ved UiT Norges arktiske universitet (15) ble det utformet et spørreskjema. Hovedspørsmålene var:
- Hvilke kliniske forebyggende tiltak gjøres rutinemessig ved tannklinikken?
- Har klinikken felles skriftlige klinikkspesifikke rutiner for forebyggelse som personalet kjenner til?
- Hvis ja, for hvilke pasientgrupper gjelder disse rutinene? - Hvis ja, hvem har utviklet rutinene, og hvor ofte oppdateres de av hvilke personer?
- Hvis det ikke finnes skriftlige rutiner for forebyggende arbeid ved klinikken, hva er kunnskapskilden(e) til tiltakene som brukes?
- Ser du et behov for felles nasjonale retningslinjer vedrørende forebyggende arbeid på tannklinikk?
- Hvor fornøyd er du med det forebyggende arbeidet ved din tannklinikk?
Spørreskjemaet hadde utformede svaralternativer, men enkelte spørsmål ga også mulighet for kommentarer. Studien ble godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK Nord).
Fylkestannlegene i landets 19 fylker ble kontaktet våren 2014 med forespørsel om deltakelse. Femten fylker var villige til å delta, og fylkestannlegene sendte ut spørreskjemaer til de lokale tannklinikkene (n=421) via e-post med anmodning om svar fra den mest erfarne tannlegen og tannpleieren ved klinikken. Etter én påminnelse fikk vi svar fra 256 tannklinikker (61 %), hvorav både tannpleier og tannlege hadde svart ved 128 tannklinikker, kun tannlege ved 82 tannklinikker, og kun tannpleier ved 46 tannklinikker.
Data ble analysert ved bruk av IBM SPSS, versjon 22. Resu
