Traktor
22.10.2026
1000-serien fra Ford var suveren nr. 2 i det norske markedet gjennom et tidsrom på elleve år. Minst to av ti solgte traktorer var blå-hvite, født i Essex i England.
Det er ikke rart at 1000-serien fortsatt omfavnes med stor begeistring hos dagens entusiaster.
TEKST: Reidar Heieren FOTO: Arkivbilde
Paradoksalt nok: Begeistringen stopper ofte ved den største og mest oppsiktsvekkende nyheten fra Ford;
girsystemet Select-O-Speed. Men det kommer vi tilbake til.
Mandag 23. november i 1964 gikk startskuddet. Den norske Ford-importøren Eik & Hausken arrangerte pressekonferanse i Traktorhuset i Oslo sentrum. Ford stilte med pressesjefer fra henholdsvis USA og Belgia.
De som deltok ble presentert for en helt nyutviklet traktorserie. 1000-serien var et resultat av sju års utvikling og forberedelser, noe som hadde kostet Ford Motor Company omtrent 700 millioner norske kroner. I dag tilsvarer dette 10 milliarder.
Serien erstattet de aldrende, men populære Dexta- og Major-modellene. Tre fabrikker var klargjorte for å sammenstille en ny verdensserie bestående av fire hovedmodeller.
Den ene fabrikken var ny, nemlig Basildonanlegget i Essex, som også produserte dieselmotorene. Fabrikken i Antwerpen i Belgia ble omstilt fra biler til traktorer.
Michigan-fabrikken i USA produserte hovedsakelig for Amerika. 130 ansatte i Eik & Hausken var innkalt til et tre uker langt teknisk kurs i Antwerpen, etterfulgt av et par ukers opphold på importørens eget kurssenter i Botne i Vestfold.
Om det var helt tilfeldig er vanskelig å si sikkert, men rivalen Massey Ferguson lanserte sin berømte 100-serie til samme tid. Begge seriene ble dominerende i flere land.
Med kvadratiske dieselmotorer Ved lanseringen besto den nye verdensserien 6X av Ford Dexta 2000 (3 syl, 34 hk SAE), Ford Super Dexta 3000 (3 syl, 46 hk SAE), Ford Major 4000 (3 syl, 54 hk SAE) og Ford Super Major 5000 (4 syl, 64 hk SAE). De gamle navnene fra Fordson-tida hang med i de første årene. Utleveringer til kundene startet i begynnelsen av 1965. Ford hadde i egen regi utviklet nye dieselmotorer, som med unntak av den minste, var såkalt kvadratiske, det vil si at slaglengde og boring hadde eksakt samme mål. Hensikten var å få fram den optimale balansen mellom dreiemoment på lave turtall, og maksimal effekt på høye turtall. Innsug og eksos ble lagt til hver sin side av traktoren.
En overordnet filosofi med 6X, foruten å få fram en moderne og framtidsrettet serie, var å standardisere så mange komponenter som mulig, både på tvers av modeller og produksjonslinjer. Dette fikk også betydning for ettermarkedet. Det ble påstått at 12 000 ulike lagerførte deler, ble redusert til 8000.
Hva hadde serien å fare med? Ford kunne by på et utvalg med kraftuttaksystemer, viktigst ble frittløpende kraftuttak på hele serien, og et helt nytt hydraulikksystem med enspakbetjening. Trekkraftkontrollen hadde egen spak. Følsomhet/reaksjonshastighet var justerbart. Serien kunne leveres med 1000 o/ min PTO som tilvalg, 540 var standard. Det var differensialsperre på alle, så nær som 2000.
Kundene hadde mange kombinasjonsvalg. Det var lagt mye vekt på enkel service, eksempelvis kunne batteriet svinges ut, noe som var svært fordelaktig. På noen områder la Ford seg helt i spissen, i det at 4000/5000 ble standardisert med blant annet våte skivebremser og hydraulisk inn- og utkobling av PTO. De minste hadde trommelbremser hele tiden.
Sensasjonen Select-O-Speed Ford produserte fire ulike girkasser for 1000-serien. Den store nyheten var Select-OSpeed 10+2, en helt kløtsjfri løsning, som det hadde tatt seks år å utvikle. Norsk Landbruk sk
Gå til medietTEKST: Reidar Heieren FOTO: Arkivbilde
Paradoksalt nok: Begeistringen stopper ofte ved den største og mest oppsiktsvekkende nyheten fra Ford;
girsystemet Select-O-Speed. Men det kommer vi tilbake til.
Mandag 23. november i 1964 gikk startskuddet. Den norske Ford-importøren Eik & Hausken arrangerte pressekonferanse i Traktorhuset i Oslo sentrum. Ford stilte med pressesjefer fra henholdsvis USA og Belgia.
De som deltok ble presentert for en helt nyutviklet traktorserie. 1000-serien var et resultat av sju års utvikling og forberedelser, noe som hadde kostet Ford Motor Company omtrent 700 millioner norske kroner. I dag tilsvarer dette 10 milliarder.
Serien erstattet de aldrende, men populære Dexta- og Major-modellene. Tre fabrikker var klargjorte for å sammenstille en ny verdensserie bestående av fire hovedmodeller.
Den ene fabrikken var ny, nemlig Basildonanlegget i Essex, som også produserte dieselmotorene. Fabrikken i Antwerpen i Belgia ble omstilt fra biler til traktorer.
Michigan-fabrikken i USA produserte hovedsakelig for Amerika. 130 ansatte i Eik & Hausken var innkalt til et tre uker langt teknisk kurs i Antwerpen, etterfulgt av et par ukers opphold på importørens eget kurssenter i Botne i Vestfold.
Om det var helt tilfeldig er vanskelig å si sikkert, men rivalen Massey Ferguson lanserte sin berømte 100-serie til samme tid. Begge seriene ble dominerende i flere land.
Med kvadratiske dieselmotorer Ved lanseringen besto den nye verdensserien 6X av Ford Dexta 2000 (3 syl, 34 hk SAE), Ford Super Dexta 3000 (3 syl, 46 hk SAE), Ford Major 4000 (3 syl, 54 hk SAE) og Ford Super Major 5000 (4 syl, 64 hk SAE). De gamle navnene fra Fordson-tida hang med i de første årene. Utleveringer til kundene startet i begynnelsen av 1965. Ford hadde i egen regi utviklet nye dieselmotorer, som med unntak av den minste, var såkalt kvadratiske, det vil si at slaglengde og boring hadde eksakt samme mål. Hensikten var å få fram den optimale balansen mellom dreiemoment på lave turtall, og maksimal effekt på høye turtall. Innsug og eksos ble lagt til hver sin side av traktoren.
En overordnet filosofi med 6X, foruten å få fram en moderne og framtidsrettet serie, var å standardisere så mange komponenter som mulig, både på tvers av modeller og produksjonslinjer. Dette fikk også betydning for ettermarkedet. Det ble påstått at 12 000 ulike lagerførte deler, ble redusert til 8000.
Hva hadde serien å fare med? Ford kunne by på et utvalg med kraftuttaksystemer, viktigst ble frittløpende kraftuttak på hele serien, og et helt nytt hydraulikksystem med enspakbetjening. Trekkraftkontrollen hadde egen spak. Følsomhet/reaksjonshastighet var justerbart. Serien kunne leveres med 1000 o/ min PTO som tilvalg, 540 var standard. Det var differensialsperre på alle, så nær som 2000.
Kundene hadde mange kombinasjonsvalg. Det var lagt mye vekt på enkel service, eksempelvis kunne batteriet svinges ut, noe som var svært fordelaktig. På noen områder la Ford seg helt i spissen, i det at 4000/5000 ble standardisert med blant annet våte skivebremser og hydraulisk inn- og utkobling av PTO. De minste hadde trommelbremser hele tiden.
Sensasjonen Select-O-Speed Ford produserte fire ulike girkasser for 1000-serien. Den store nyheten var Select-OSpeed 10+2, en helt kløtsjfri løsning, som det hadde tatt seks år å utvikle. Norsk Landbruk sk
