Fagpressenytt

Genomisk seleksjon ble fullt ut implementert i NRF-avlen fra februar 2016, da okser uten avkom ble kandidater for å bli eliteokser. Det betyr at vi nå har et drøyt år med erfaring med denne metodikken. Basert på disse erfaringene er det gjort noen endringer i beregningsmåten, som har ført til at noen okser har endret seg noe i samla avlsverdi, delavlsverdier og indekser. Endringene har bakgrunn i to forhold:

■ Videreutviklet metode for å beregne genomisk slektskap mellom dyr.

■ Vektlegging av enkeltegenskaper i samla avlsverdi og i delavlsverdier er justert.



Ny metode for å beregne genomisk slektskap mellom dyr

Det har tidligere vært kommunisert at det hele tiden jobbes med å øke sikkerheten på avlsverdiberegningene med GS. I februar 2016 tok vi i bruk den «beste» beregningsmåten innen området. Denne baserer seg på at man gjennom å genotype dyrene kan finne det sanne slektskapet mellom alle de genotypa dyrene. Genotyping av dyr skal i prinsippet føre til at variasjonen i avlsverdi mellom dyr skal øke, ved at den gir mulighet for å skille de aller beste dyrene fra de nest beste, på samme måte som de alle dårligste fra de nest dårligste. Erfaringer viser at metoden vi hittil har brukt, beregner for sterkt slektskap mellom dyr, og med det overvurderer genotypa dyr med lite fenotypeinformasjon. Dette vises ved at kyr generelt sett øker avlsverdien sin når de blir genotypa. På samme måte vil vi kunne se at okser faller mer enn forventet i avlsverdi, når de får døtre med fenotypeopplysninger. Dette har vært et kjent fenomen internasjonalt også. Det er nå tatt i bruk en forbedret metodikk som beregner et mer riktig slektskap mellom genotypa dyr. Dette vil påvirke forskjeller i avlsverdinivået mellom ulike okseårganger.



Vektlegging av egenskaper

Diskusjonen omkring vektlegging av egenskaper, har tidligere basert seg på en pr