Nå sist er det Dagens Næringslivs kommentaravdeling som har gjenopplivet begrepet og gjentatte ganger bekymret seg over den angivelige mastersyken. Dette underbygges med klassisk stråmannargumentasjon, der man konstruerer en fiktiv motstander det er lett å argumentere mot. På lederplass skriver avisen:
Begrepet mastersyken har oppstått i kjølvannet av ideen om at 'kunnskapssamfunnet' krever at 'alle' tar høyere, akademisk utdannelse.
Det er ingen - absolutt ingen - som mener at alle skal ta høyere, akademisk utdannelse. Likevel brukes denne ideen til å konkludere med noe helt annet, nemlig at det er for mange som tar master.
Det er tankevekkende å se på bakteppet for denne forakten for høyere utdanning. Da britene avholdt sin folkeavstemning i sommer, var en av fanesakene fra Brexit-siden at man hadde fått nok av eksperter. Magefølelsen skulle styre. I den amerikanske valgkampen har vi sett Donald Trump storme frem, selv om han jevnlig bommer på fakta og sjelden svarer konkret på vanskelige spørsmål. Mange har snakket om post-factual politics, altså en samfunnsdebatt der fakta betyr lite og magefølelse mye.
For de av oss som ikke bare orienterer oss ut fra magefølelse, kan det være greit å ta med den siste utgaven av den årlige OECD-rapporten Education at a Glance. Den viser at i Norge har 13 prosent i aldersgruppen 25 til 34 år tatt en master. Det er lavere enn snittet i både OECD og EU.
Har Econas medlemmer virkelig kastet bort verdifulle år på verdiløse studier? Skal de gå rundt og kjenne på en sykdom? Har de bidratt til frafall fra yrkesutdanning?
Selvsagt ikke.
Det er sikkert riktig at en og annen masterkandidat er overkvalifisert for sin første jobb, og at en kandidat med lavere utdanning kunne gjort jobben. Men i dagens bedrifter er det ikke bare snakk om å dekke et gitt kompetansebehov. Kompetente medarbeidere skaper også nye muligheter, for seg selv og for virksomheten. Da må vi se på høyt utdannet arbeidskraft som noe verdifullt, ikke som et sykdomstegn.
Hele ideen om at vi har en mastersyke i Norge, er basert på feil fakta og sviktende logikk. Begrepet er nedlatende overfor folk som har jobbet hardt for å skaffe seg en utdannelse, og det fyrer opp under en populistisk forakt for kompetanse.
Forfatter: Tom Bolstad
