Sykepleien
17.11.2017
Olaug Bollestad kommer ned i vandrehallen på Stortinget: - Eg har fått hål i strømpebuksa mi, opplyser hun. - Eg ville skifta, men fant bare ei med glitter.
- Det passer seg ikke her i huset?
- Nei, sier hun mens hun geleider oss opp til kontoret sitt. Der fisker hun fram neglelakken og sørger for at hullet holder seg under skjørtet. Så en runde med hårbørsten. Etter mange år med kort hår, har hun latt sveisen gro.
- Krøllene er sluppet løs igjen. Sånn de var i barndommen. Stortingsrepresentanten fra Rogaland har steget i gradene - fra medlem til leder i helsekomiteen. Hun er nestleder i Kristelig Folkeparti (KrF), som så vidt karret seg over sperregrensen etter valget. Dette er intensivsykepleierens andre periode på Tinget.
Her bruker Bollestad flittig sine erfaringer både fra familieog arbeidsliv.
- Din mor var psykisk syk. Hvordan har det preget deg?
- Mor fikk fødselsdepresjon etter at jeg ble født, og hadde tunge depresjoner siden også. Det kunne gå uker uten at hun snakket til oss unger. Jeg forsto ikke da hva det innebar. Men vi hadde en trygg, flott far som ivaretok oss. Derfor ble mors sykdom også dekket over.
Da hun var ni år, fikk faren hjerteinfarkt på veien hjem fra stålverket på Jørpeland. Han ble reddet av en forbipasserende. Men han fikk flere hjerteinfarkt.
- Jeg var redd for å miste ham. Klart dette har prega meg. Som da hun var med på å bygge opp en hjerteavdeling som drev med blokking:
- Jeg så at rundt en alvorlig syk er det alltid mange berørte. Jeg har henta koner og barn hjemme med sykebilen på nattevakt. Det handler om det jeg selv har opplevd.
På 40-årsjubileum for barneskolen sa læreren sa han ikke hadde visst hvordan hun hadde hatt det. Hun måtte klare seg sjøl. Kjempet for å gå på allmennlinjen. Holdningen hjemme var at man kunne være gode folk uten utdanning.
- Det som redda meg var Ingeborg, en eldre barnløs dame i nærheten. Hun hadde tid, stort spisebord og sitronbrus.
BLE JUNIORSOLDAT
Moren var med i Frelsesarmeen.
- Men far var kanonrød.
Bollestad tror det var ønsket om å bli sett av mor som gjorde at hun ble juniorsoldat i armeen. Men da hun var 14, gikk hun til bedehuset, for der var det flere ungdommer.
- Troen var viktig, men også miljøet. Jeg hang meg med på årsmøtet. Der så jeg bare kranser og blanke skaller.
- Kranser ...?
- Ja, sånne hårkranser på eldre menn. De sa mye rart. Hun gikk i fars flanellsskjorte og boots, hadde rufsete hår og stilte
Gå til mediet- Nei, sier hun mens hun geleider oss opp til kontoret sitt. Der fisker hun fram neglelakken og sørger for at hullet holder seg under skjørtet. Så en runde med hårbørsten. Etter mange år med kort hår, har hun latt sveisen gro.
- Krøllene er sluppet løs igjen. Sånn de var i barndommen. Stortingsrepresentanten fra Rogaland har steget i gradene - fra medlem til leder i helsekomiteen. Hun er nestleder i Kristelig Folkeparti (KrF), som så vidt karret seg over sperregrensen etter valget. Dette er intensivsykepleierens andre periode på Tinget.
Her bruker Bollestad flittig sine erfaringer både fra familieog arbeidsliv.
- Din mor var psykisk syk. Hvordan har det preget deg?
- Mor fikk fødselsdepresjon etter at jeg ble født, og hadde tunge depresjoner siden også. Det kunne gå uker uten at hun snakket til oss unger. Jeg forsto ikke da hva det innebar. Men vi hadde en trygg, flott far som ivaretok oss. Derfor ble mors sykdom også dekket over.
Da hun var ni år, fikk faren hjerteinfarkt på veien hjem fra stålverket på Jørpeland. Han ble reddet av en forbipasserende. Men han fikk flere hjerteinfarkt.
- Jeg var redd for å miste ham. Klart dette har prega meg. Som da hun var med på å bygge opp en hjerteavdeling som drev med blokking:
- Jeg så at rundt en alvorlig syk er det alltid mange berørte. Jeg har henta koner og barn hjemme med sykebilen på nattevakt. Det handler om det jeg selv har opplevd.
På 40-årsjubileum for barneskolen sa læreren sa han ikke hadde visst hvordan hun hadde hatt det. Hun måtte klare seg sjøl. Kjempet for å gå på allmennlinjen. Holdningen hjemme var at man kunne være gode folk uten utdanning.
- Det som redda meg var Ingeborg, en eldre barnløs dame i nærheten. Hun hadde tid, stort spisebord og sitronbrus.
BLE JUNIORSOLDAT
Moren var med i Frelsesarmeen.
- Men far var kanonrød.
Bollestad tror det var ønsket om å bli sett av mor som gjorde at hun ble juniorsoldat i armeen. Men da hun var 14, gikk hun til bedehuset, for der var det flere ungdommer.
- Troen var viktig, men også miljøet. Jeg hang meg med på årsmøtet. Der så jeg bare kranser og blanke skaller.
- Kranser ...?
- Ja, sånne hårkranser på eldre menn. De sa mye rart. Hun gikk i fars flanellsskjorte og boots, hadde rufsete hår og stilte
