Magasinet for fagorganiserte
18.06.2022
Ekteparet Silje Klemetvold og Silje Heide kaller seg selv den litt late generasjonen av homofile. En generasjon som kan nyte godt av kampen som har blitt tatt tidligere for homofiles rettigheter.
SANDEFJORD: I en hvitmalt enebolig ikke langt fra idylliske Bugårdsparken i Sandefjord bor kjernefamilien Klemetvold og Heide. Familieidyllen inkluderer to foreldre som elsker hverandre og de to barna de har. I stua henger både et nydelig bryllupsbilde fra en strålende junidag i 2013 og en påminnelse om å gi hverandre både kjærlighet, respekt, omsorg, raushet, glede og kos.
Det eneste bruddet med det mange oppfatter som definisjonen av en kjernefamilie, er at barna har to mødre, eller Mamma og Mami som ungene kaller dem. En slik familieidyll var ikke noe den tidligere havnearbeideren og nå organisasjonsarbeideren i Fellesforbundet, Silje Klemetvold så for seg for drøyt 20 år siden. Det var da hun forsto at hun var homofil.
- Jeg tenkte jo at mitt liv ikke ville bli som andre sitt. Jeg kunne jo ikke gifte meg eller få barn, siden å ligge med en mann var helt uaktuelt, og homofile ekteskap var ikke lovlig før mange år senere, forteller hun.
AKSEPT FRA ALLE
På ungdomsskolen hadde hun følt seg helt utenfor da klassevenninner i hormonrus snakket om alle de flotte guttene.
- Jeg hadde ikke slike følelser, og først da læreren i seksualundervisningen nærmest i en bisetning nevnte homofile og lesbiske, gikk det opp et lys for meg, smiler hun.
På den tidens norske nettsamfunn, Nettby, kom Silje i kontakt med en annen lesbisk jente. De gikk til og med på samme skole.
- En kveld det var ungdomsdiskotek på skolen, sto vi plutselig midt på dansegulvet og klina. Det eksploderte selvsagt på Nettby, og da visste hele Sandefjord om det, ler hun.
Mens lærerne nikket anerkjennende og guttene synes det var kjempekult, så var jentene på skolen mer skeptiske, sel
Les opprinnelig artikkelDet eneste bruddet med det mange oppfatter som definisjonen av en kjernefamilie, er at barna har to mødre, eller Mamma og Mami som ungene kaller dem. En slik familieidyll var ikke noe den tidligere havnearbeideren og nå organisasjonsarbeideren i Fellesforbundet, Silje Klemetvold så for seg for drøyt 20 år siden. Det var da hun forsto at hun var homofil.
- Jeg tenkte jo at mitt liv ikke ville bli som andre sitt. Jeg kunne jo ikke gifte meg eller få barn, siden å ligge med en mann var helt uaktuelt, og homofile ekteskap var ikke lovlig før mange år senere, forteller hun.
AKSEPT FRA ALLE
På ungdomsskolen hadde hun følt seg helt utenfor da klassevenninner i hormonrus snakket om alle de flotte guttene.
- Jeg hadde ikke slike følelser, og først da læreren i seksualundervisningen nærmest i en bisetning nevnte homofile og lesbiske, gikk det opp et lys for meg, smiler hun.
På den tidens norske nettsamfunn, Nettby, kom Silje i kontakt med en annen lesbisk jente. De gikk til og med på samme skole.
- En kveld det var ungdomsdiskotek på skolen, sto vi plutselig midt på dansegulvet og klina. Det eksploderte selvsagt på Nettby, og da visste hele Sandefjord om det, ler hun.
Mens lærerne nikket anerkjennende og guttene synes det var kjempekult, så var jentene på skolen mer skeptiske, sel
