Fri tanke
06.06.2024
Hvem sa at man må være av samme art for å leve sammen?
Ja, jeg vet, Ebba, du vil besøke vennene dine.
La oss gjøre det rundt lunsjtider.
- Og du, nydelige Duffer, du sov i armene mine hele natta, du. Gode gutten min.
Slik starter en helt vanlig dag på småbruket i Østfold. Kelly Neal står ved kjøkkenøya og inntar dagens første kopp te, mens hun sjekker hvordan det går med resten av familiemedlemmene. Duffer er den i flokken som står opp tidlig, mens Ebba liker å dra seg litt lenger. Det er greit, her kan alle gjøre ting i sitt eget tempo.
Fra de store vinduene på kjøkkenet har Kelly utsikt til gårdstunet. Hun ser ut på skogen som omkranser de små, fargerike husene hvor de andre medlemmene av flokken bor.
Hanen har galt. Hva vil den nye dagen bringe? Kelly har en garderobe full av snekkerbukser med de fineste motiver.
I går var det bukse med bier på. I dag med små sopper.
Hun tar på seg støvlene før hun går ut mot nabohuset og inn gjennom en dør... - God morgen Tilly, så flink mamma du er. Vil du ha litt frokost?
- Og hvordan går det med deg, Hailey, skal du føde snart?
Kelly er raus med kjærlige ord til flokken sin. Og det er ikke tilfeldig. Flokken er litt utenom det vanlige. For Ebba og Duffer er hunder. Tilly er ei geit, Hailey en miniatyrhest.
I SAMME BÅS
Hele flokken til Kelly består av Birger Sætre (menneske), Sookie og Moki (katter), Alfie (bukk), Hudson og Spencer (kastrerte bukker). 11 voksne geiter (Muriel, Dot, Tilly, Doris, Gizmo, Signi, Gidget, Smidget, Marilyn, Milli og Audrey og to geitekillinger som ikke har navn ennå). Sjefshøna Helen og 20 andre høner, 3 haner, eslene Rokket, Nessie og Casper, miniatyrhestene Sassy, Lulu, Hailey, Momo og Bramble, Ebba og Duffer (hunder) - og tusenvis av bier.
Sammen bor de på småbruket «Den lille store gården».
Kelly løfter opp en av geitebabyene og fortsetter morgenpraten.
- Du er verdens fineste baby du, ja du er verdens fineste... Hun sier dette med den litt lyse, søte stemmen vi alle bruker når vi skal koseprate med dyr eller babyer. Og skal vi tro Kelly så er det bra at vi gjør det nettopp sånn.
- Vet du at forskning viser at oxytocin, altså kjærlighetshormonet vårt, stiger hos både mennesker og dyr når vi snakker fint til dem?
Kelly er glødende opptatt av dyrevelferd, og av fellesskapet mellom mennesker og dyr.
- Dyr dømmer ingen. De er nydelige vesener, og har en helt spesiell ro. Jeg har stor tro på dyr som terapeuter for mennesker. Mens vi mennesker haster fra det ene til det andre, er dyr flinke til å bare være.
Mens Kelly snakker har geitene i båsen blitt ferdig med frokosten sin. Nå ligger de på mykt høy og begynner å døse. Før sola varmer mer vil de ikke gå ut. Litt regn har det også kommet.
For en ro man får bare av å være der sammen med dem!
- Når de legger seg ned for å hvile så klumper de seg automatisk sammen med sin nærmeste familie, sier Kelly.
- Du kan si at de er små flokker innad i e
Gå til medietLa oss gjøre det rundt lunsjtider.
- Og du, nydelige Duffer, du sov i armene mine hele natta, du. Gode gutten min.
Slik starter en helt vanlig dag på småbruket i Østfold. Kelly Neal står ved kjøkkenøya og inntar dagens første kopp te, mens hun sjekker hvordan det går med resten av familiemedlemmene. Duffer er den i flokken som står opp tidlig, mens Ebba liker å dra seg litt lenger. Det er greit, her kan alle gjøre ting i sitt eget tempo.
Fra de store vinduene på kjøkkenet har Kelly utsikt til gårdstunet. Hun ser ut på skogen som omkranser de små, fargerike husene hvor de andre medlemmene av flokken bor.
Hanen har galt. Hva vil den nye dagen bringe? Kelly har en garderobe full av snekkerbukser med de fineste motiver.
I går var det bukse med bier på. I dag med små sopper.
Hun tar på seg støvlene før hun går ut mot nabohuset og inn gjennom en dør... - God morgen Tilly, så flink mamma du er. Vil du ha litt frokost?
- Og hvordan går det med deg, Hailey, skal du føde snart?
Kelly er raus med kjærlige ord til flokken sin. Og det er ikke tilfeldig. Flokken er litt utenom det vanlige. For Ebba og Duffer er hunder. Tilly er ei geit, Hailey en miniatyrhest.
I SAMME BÅS
Hele flokken til Kelly består av Birger Sætre (menneske), Sookie og Moki (katter), Alfie (bukk), Hudson og Spencer (kastrerte bukker). 11 voksne geiter (Muriel, Dot, Tilly, Doris, Gizmo, Signi, Gidget, Smidget, Marilyn, Milli og Audrey og to geitekillinger som ikke har navn ennå). Sjefshøna Helen og 20 andre høner, 3 haner, eslene Rokket, Nessie og Casper, miniatyrhestene Sassy, Lulu, Hailey, Momo og Bramble, Ebba og Duffer (hunder) - og tusenvis av bier.
Sammen bor de på småbruket «Den lille store gården».
Kelly løfter opp en av geitebabyene og fortsetter morgenpraten.
- Du er verdens fineste baby du, ja du er verdens fineste... Hun sier dette med den litt lyse, søte stemmen vi alle bruker når vi skal koseprate med dyr eller babyer. Og skal vi tro Kelly så er det bra at vi gjør det nettopp sånn.
- Vet du at forskning viser at oxytocin, altså kjærlighetshormonet vårt, stiger hos både mennesker og dyr når vi snakker fint til dem?
Kelly er glødende opptatt av dyrevelferd, og av fellesskapet mellom mennesker og dyr.
- Dyr dømmer ingen. De er nydelige vesener, og har en helt spesiell ro. Jeg har stor tro på dyr som terapeuter for mennesker. Mens vi mennesker haster fra det ene til det andre, er dyr flinke til å bare være.
Mens Kelly snakker har geitene i båsen blitt ferdig med frokosten sin. Nå ligger de på mykt høy og begynner å døse. Før sola varmer mer vil de ikke gå ut. Litt regn har det også kommet.
For en ro man får bare av å være der sammen med dem!
- Når de legger seg ned for å hvile så klumper de seg automatisk sammen med sin nærmeste familie, sier Kelly.
- Du kan si at de er små flokker innad i e
