Send til en venn
Del artikkel på Twitter
Se bildet større
Styreleder Tom Hedalen synes ikke det bør finnes noen utenomrettslige institusjoner som vilkårlig kan overprøve lovlig fattede vedtak. FOTO: Human-Etisk Forbund
Se bildet større
Fylkesleder i Hordaland, Lasse Sleire, er enig med hovedstyrelederen. Kirken bør ikke fungere som et «hellig rom» som politiet ikke kan gå inn i.
Se bildet større
Fylkesleder Helge Tverdal i Telemark synes kirkeasylet bør beholdes. - Min første tanke er at mennesker i ytterste nød bør ha et sted å rømme til, sier han.
Se bildet større
- Det er viktig å gi folk beskyttelse. Samtidig ser jeg selvsagt at kirkeasylet kan misbrukes. Det er vanskelig å gi noe klart svar, sier fylkesleder i Vest-Agder Elisabeth Smith.
Se bildet større
Therese L. Gedde, fylkesleder i Buskerud, synes ikke kirken bør ha mulighet til å overstyre norsk lov. FOTO: Human-Etisk Forbund
Faktaboks
KIRKEASYL I NORGE
Kirkeasyl er ikke er noe kirken har bestemt seg for å etablere, men er noe som etableres når mennesker i nød søker til kirken for beskyttelse.
Det første kirkeasylet i Norge ble etablert i Tromsø i 1993.
Justisdepartementet sendte ut retningslinjer i 1999 til politiet som slo fast at «av respekt for kirken er det som hovedregel ikke aktuelt for politiet å gå inn i kirker og bedehus med makt for å hente utlendinger som skal sendes tilbake til hjemlandet».
I Høyre/Frp-regjeringens erklæring fra 2013 står det at «det vil være regjeringens syn at kirkerommet ikke skal brukes til kirkeasyl».
Ordningen har ikke blitt endret. Kirkeasylet gjelder fortsatt.
Regjeringens støtteparti KrF er sterke tilhengere av ordningen.
Debatten rundt kirkeasyl - hvorvidt kirkeromme
