AddToAny

Flere tusen eksamener flyttes nå hjem til studentene. Klarer universitetene å hindre juks?

Flere tusen eksamener flyttes nå hjem til studentene. Klarer universitetene å hindre juks?
En eksamenssesong helt utenom det vanlige står for døren.
- Dette har vært utrolig krevende, både for studenter og lærere. Jeg er veldig imponert over at det jevnt over har gått så bra, sier Marit Kirkevold. Hun er instituttleder ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved Oslomet. På instituttet, der det blant annet går rundt 2000 sykepleierstudenter, er eksamenene spredt over hele semesteret. De er godt i gang med en veldig annerledes eksamensvår.

Ved universitetene og høyskolene utgår de tradisjonelle skriftlige skoleeksamenene denne våren på grunn av koronaviruset. Flertallet omgjøres til hjemmeeksamener. Andre blir muntlige eksamener og oppgaveinnleveringer. Noen blir utsatt eller avlyst.

Forskerforum har spurt universitetene og de største høyskolene om hvordan eksamen skal gjennomføres hos dem.

Tall fra de ni som har svart, viser at hos dem blir nesten 4600 skriftlige skoleeksamener omgjort til hjemmeeksamener (se faktaboks nederst i saken).

Men det er ikke bare bare på flytte en skoleeksamen til studenthybelen. Hvordan skal man ta høyde for at ingen kan hindre studentene i å samarbeide eller slå opp i læreboka?

- I de tilfellene vi har gått over til hjemmeeksamen, har vi vurdert at juks ikke er noe reelt problem. I de tilfellene vi er usikre på om juks er en mulighet, har vi utsatt eksamen, forteller instituttleder Kirkevold ved Oslomet.

Usikkert om praktiske prøver

Ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid de måttet gjøre mange endringer. Noe er fremdeles er uavklart.

Marit Kirkevold. Foto: Oslomet

Selve eksamensoppgavene må i noen grad utformes annerledes ved en hjemmeeksamen, forteller Kirkevold. Studentene kan eventuelt få kortere tid til besvarelsen. Og ved å gjøre om noen skoleeksamener til muntlig eksamen på videolink, blir det lettere å sjekke studentenes faktakunnskaper.

- Lærerne har gjort en kjempejobb. De har ikke bare gjort om undervisning, men også gått over til digital undervisning. Samtidig har de måttet endre på praksisstudiene. Det har vært en omfattende jobb for lærerne, sier hun.

På grunn av koronakrisen har studentenes praksisveiledere mindre tid til på følge opp studentene i praksis. For å kompensere for dette har studentene fått flere skriftlige oppgaver og tettere oppfølging fra lærerne.

I tillegg skulle sykepleierstudentene testes i praktiske øvelser i juni. Om det lar seg gjennomføre, er uvisst. Det samme gjelder prøven i legemiddelregning, som alle sykepleierstudentene må bestå for å gå videre i studiet.

- Vi håper fremdeles den kan la seg gjennomføre i juni. Ellers må den utsettes til august, sier Kirkevold.

NTNU: 1643 eksamener flyttes hjem

Ved NTNU blir 1643 skoleeksamener nå omgjort til hjemmeeksamener. Nesten 370 emner har endret karakterregel fra bokstavkarakter til bestått/ikke bestått.

Slik så en ex.phil-eksamen ved NTNU ut i 2018. Nå er skoleeksamener som dette bannlyst. Foto: NTNU

Som så mange andre, har faglærerne ved Institutt for datateknologi og informatikk hevet seg rundt og endret eksamener. I flere emner blir også karakterer erstattet med bestått/ikke bestått.

Instituttleder John Krogstie minner om at det er lettere å avsløre om en drøftende tekst er plagiat, enn om du har fått svaret på et mattestykke fra en medstudent.

- I de fleste fagene hos oss hvor man har gått over til bestått/ikke bestått, ser man at man kan lage en eksamen der man kan se om den enkelte student har fått med seg det viktigste. Men det er også en del oppgaver, for eksempel programmeringsoppgaver eller mattestykker, hvor det ikke fremgår resonnering, sier han.

Krogstie sier at man kan utforme eksamener slik at de både har oppgaver med entydige fasitsvar og mer resonnerende svar. Slik kan man sjekke deler av besvarelsen for plagiering ved å kjøre den gjennom et plagiatprogram, men ikke hele.

- Deler av besvarelsen kan være avskrift?

- Ja, men da har en likevel vist at en har forstått så mye at en fortjener å få bestått. Men det krever at man må utforme eksamen på andre måter enn man vanligvis ville gjort.

UiO: Få endringer på statsvitenskap

Det var planlagt rundt 650 skoleeksamener ved Universitetet i Oslo denne våren.

De er nå endret til korte eller lengre hjemmeeksamener, innleveringer eller muntlig eksamen, opplyste studiedirektør Hanna Ekeli til Forskerforum forrige uke. Da var det 117 emner som hadde endret karakterregel til bestått/ikke bestått, men alle fakultetene var ikke ferdige med registreringen ennå.

Bjørn Høyland

For statsvitenskap-studentene blir imidlertid det meste som før.

- Det er ingen større endringer, bortsett fra at de ikke sitter i samme rom, sier undervisningsleder Bjørn Høyland.

Den vanligste vurderingsformen hos dem er skoleeksamen uten hjelpemidler. Men instituttet har i flere år brukt eksamensprogrammet Inspera. Eksamensspørsmål kan trekkes tilfeldig fra en større bank. Da blir både spørsmålene og rekkerfølgen på spørsmålene som studentene får, forskjellige. I tillegg kan det gjøres umulig å gå fram og tilbake mellom spørsmål. Dette tror Høyland gjør det vanskelig for studentene å samarbeide.

- Og vi har en ansatt som har erfaring med å lage eksamensopplegg for lignende situasjoner - Utenriksdepartementets aspirantkurs - som har god erfaring med å stille spørsmål som ikke er så lette å slå opp, sier Høyland.

I tillegg har instituttet semesteroppgaver, muntlig presentasjon og drøftingsoppgaver.

- Der er det vel mulig å samarbeide?

- Det er mulig. Men gitt tidsbegrensningen, tror jeg ikke det er særlig effektivt. Vi har også utstrakt plagiatkontroll. Så hvis to studenter leverer samme besvarelse, vil våre systemer fange det opp. Vi vil også kunne fange opp ting som er hentet direkte fra andre kilder.

- Så hvordan tror du dette vil gå?

- Nei, det kommer til å gå fint. Vi har et utprøvd digitalt system som vi har brukt i flere år og god profesjonell administrasjon på dette. Så sant studentene har god internettilgang, tror jeg dette vil gå bra.

Fakta om eksamensvåren:

NTNU: 1653 skoleeksamener omgjøres til hjemmeeksamener. 117 er endret til muntlig eksamen. Nesten 370 emner har endret vurdringsform fra bokstavkarakterer til bestått/ikke bestått.

NMBU: Nesten alle 300 emner får hjemmeeksamen. 37 emner endrer fra bokstavkarakter til bestått/ikke bestått. 3-4 eksamener utsettes.

Universitetet i Stavanger: 389 emner med skoleeksamener endres til hjemmeeksamener. 31 går fra bokstavkarakter til bestått/ikke bestått. Fem emner utsettes til høsten 2020.

Oslomet: Mellom 260 og 270 emner som skulle hatt skriftlig skoleeksamen etter påske, er planlagt endret til en variant av hjemmeeksamen.

Høgskulen på Vestlandet: De fleste av de ca. 550 planlagte skoleeksamenene endres til hjemmeeksamen, samt noen gjøres til muntlige eksamener. I tillegg omgjøres ca. 250 planlagte muntlige eksamener og 60 praktiske eksamener til digitale/hjemmeeksamen.

Universitetet i Bergen: Ca. 340 planlagte skriftlige eksamener omgjøres til digitale vurderingsformer som kan gjennomføres hjemmefra (herunder ulike varianter av hjemmeksamen eller muntlig eksamen).

Universietet i Agder: Alle skriftlige skoleeksamener (i overkant av 300) er omgjort til hjemmeeksamener. I underkant av 50 emner har fått endret vurdering til bestått/ikke bestått. Få eksamener er avlyst eller utsatt.

Universitetet i Oslo: Det var planlagt ca. 650 skoleeksamener, som nå er endret til korte eller lengre hjemmeeksamener, innleveringer eller muntlig eksamen. I 117 emner er vurderingen endret til bestått/ikke bestått.

Universitetet i Tromsø: Det var planlagt 367 skoleeksamener. Per 16. mars hadde det kommet 130 meldinger om omgjøring til hjemmeeksamener. I syv emner var vurdring endret til bestått/ikke bestått, og seks eksamener utsatt til høsten.

Image-text:

Det som var planlagt som skoleeksamener, blir denne våren oftest omgjort til hjemmeeksamener. På eksamener som vanligvis blir avlagt i klasserom og uten hjelpemidler, blir det nå mulig å bruke lærebøker og spørre medstudenter om hjelp. Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB scanpix

Gå til mediet

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt