Første steg
09.10.2020
En vogn med fire seter er et godt sted for nonverbal kommunikasjon og opplevelse av fellesskap for de yngste barna i barnehagen, viser studie.
Denne artikkelen tar utgangspunkt i kvalitativ forskning fra en småbarnsavdeling i Norge (Winje 2010, Winje 2017). Målet er å synliggjøre de yngste barnas kroppslige og nonverbale språk ut fra Maurice Merleau-Ponty1 (1945/1994) sin kroppslige fenomenologi og bidra med ny kunnskap knyttet til barnehagens relasjonelle rom for sosial interaksjon (Gehl 2010).
KVALITETEN PÅ RELASJONENE
Min definisjon og forståelse av begrepet medvirkning knyttet til de yngste barna finner jeg i nordisk barnehageforskning (Bae 2004, 2006, 2010, 2012b; Grindheim 2015; Johansson 2003, 2004; Pettersvold 2015). Disse studiene viser at kvaliteten på relasjonen mellom voksne og barn har betydning for barns mulighet til medvirkning og demokrati i barnehagen. Ifølge Bae (2004, 2006, 2010, 2012b) og Ilje-Lien (2015:8) er voksnes interesse og oppfølging av barns språklige initiativer vesentlige for at barna opplevelser at de bidrar i et fellesskap. Det er derfor avgjørende at voksne i barnehagen klarer å fange opp barnas språk, som gir seg til kjenne gjennom ulike uttrykksformer i barnehagens ulike sammenhenger (Haugen, Løkken og Røthle, 2013; Johansson 2002). Ifølge Ilje-Lien (2015) handler barns muligheter til å delta i det kommunikative fellesskapet med sitt språk - om muligheten til å gjøre demokrati i barnehagen. Jeg har i denne studien derfor rettet oppmerksomheten mot barns ulike nonverbale språk, og forstår barns initiativ som et uttrykk for å ville delta i samtalene i barnehagen. Johansson (2013:125) hevder at det er et demokratisk spørsmål å få oppleve seg selv som deltaker og medvirker i kommunikative fellesskap. Det handler om å ha et språk som barnet får tatt i bruk sammen med andre.
RELASJONELLE ROM I BARNEHAGEN
Forskning som er knyttet til det fysiske miljøet og rom i barnehagen, finner jeg hos Thomas Moser, Atle Krogstad, Geir K. Hansen og Karin Høyland (2012). De beskriver hvordan arkitektur og pedagogikk kan samspille i barnehagen, slik at det fysiske miljøet kan bidra til å fremme barnehagens pedagogiske mål. Ifølge Simonsen (2003) produserer kroppen seg selv i rommet på samme tid som kroppen produserer rommet. Et eksempel på det er ifølge Merleau-Ponty (1962/1994): «Dersom man åpner døren til et ukjent rom og går inn, vil man aldri føle seg tvunget til å undersøke hvorvidt gulvet er der» (Vetlesen & Stänicke 1999:205). Overfører vi dette eksempelet til det relasjonelle rommet i barnehagen, vil det kunne se slik ut: «Dersom et barn ønsker å delta i kommunikative fellesskap med sitt nonverbale språk, vil individet aldri føle seg tvunget til å undersøke om denne deltakerformen er adekvat. I begge eksemplene vet vi intuitivt at gulvet er der eller at jeg er en anerkjent deltaker.»
ULIKE TYPER FYSISKE AVSTANDER
Professor i arkitektur Jan Gehl (2010) er e
Gå til medietKVALITETEN PÅ RELASJONENE
Min definisjon og forståelse av begrepet medvirkning knyttet til de yngste barna finner jeg i nordisk barnehageforskning (Bae 2004, 2006, 2010, 2012b; Grindheim 2015; Johansson 2003, 2004; Pettersvold 2015). Disse studiene viser at kvaliteten på relasjonen mellom voksne og barn har betydning for barns mulighet til medvirkning og demokrati i barnehagen. Ifølge Bae (2004, 2006, 2010, 2012b) og Ilje-Lien (2015:8) er voksnes interesse og oppfølging av barns språklige initiativer vesentlige for at barna opplevelser at de bidrar i et fellesskap. Det er derfor avgjørende at voksne i barnehagen klarer å fange opp barnas språk, som gir seg til kjenne gjennom ulike uttrykksformer i barnehagens ulike sammenhenger (Haugen, Løkken og Røthle, 2013; Johansson 2002). Ifølge Ilje-Lien (2015) handler barns muligheter til å delta i det kommunikative fellesskapet med sitt språk - om muligheten til å gjøre demokrati i barnehagen. Jeg har i denne studien derfor rettet oppmerksomheten mot barns ulike nonverbale språk, og forstår barns initiativ som et uttrykk for å ville delta i samtalene i barnehagen. Johansson (2013:125) hevder at det er et demokratisk spørsmål å få oppleve seg selv som deltaker og medvirker i kommunikative fellesskap. Det handler om å ha et språk som barnet får tatt i bruk sammen med andre.
RELASJONELLE ROM I BARNEHAGEN
Forskning som er knyttet til det fysiske miljøet og rom i barnehagen, finner jeg hos Thomas Moser, Atle Krogstad, Geir K. Hansen og Karin Høyland (2012). De beskriver hvordan arkitektur og pedagogikk kan samspille i barnehagen, slik at det fysiske miljøet kan bidra til å fremme barnehagens pedagogiske mål. Ifølge Simonsen (2003) produserer kroppen seg selv i rommet på samme tid som kroppen produserer rommet. Et eksempel på det er ifølge Merleau-Ponty (1962/1994): «Dersom man åpner døren til et ukjent rom og går inn, vil man aldri føle seg tvunget til å undersøke hvorvidt gulvet er der» (Vetlesen & Stänicke 1999:205). Overfører vi dette eksempelet til det relasjonelle rommet i barnehagen, vil det kunne se slik ut: «Dersom et barn ønsker å delta i kommunikative fellesskap med sitt nonverbale språk, vil individet aldri føle seg tvunget til å undersøke om denne deltakerformen er adekvat. I begge eksemplene vet vi intuitivt at gulvet er der eller at jeg er en anerkjent deltaker.»
ULIKE TYPER FYSISKE AVSTANDER
Professor i arkitektur Jan Gehl (2010) er e