Det gjør et dypt inntrykk når helse- og omsorgstjenestene ikke makter å gi verdige tjenester til sårbare mennesker, slik vi har sett i NRK Brennpunkt sine reportasjer og i mange ulike medieoppslag den siste tiden. Hver dag avdekkes nye mangler i tilbudet til befolkningen, og det er åpenbart at det må kraftfulle grep til for å snu utviklingen.
Hvorfor har det blitt slik? Hovedforklaringen er alderssammensetningen i befolkningen, som sammenlignet med for noen tiår siden er kraftig endret. I tillegg har vi blitt flinkere til å redusere for tidlig død, slik at flere lever lenger med kroniske sykdommer. Det gjør at helse- og omsorgstjenestene blir sårbare for mangel på kapasitet og kompetanse. Utviklingen er den samme over hele Europa, og det er vanskeligere å rekruttere helsearbeidere fra våre naboland.
Så har pandemien satt sine spor; helsearbeidere har hatt en spesielt krevende arbeidssituasjon over lang tid. Sykefraværet er høyt, både på bakgrunn av høye smittetall og stor arbeidsbelastning, og pasientrettigheter brytes på grunn av kapasitetsmangel. Dette gir en forverret ar
