Magma
03.12.2019
ARE JANSRUD er Chief Compliance Officer i SpareBank 1 Østlandet. Han har lang erfaring fra arbeid med finansregulatoriske problemstillinger og har tidligere arbeidet som analysesjef i Finans Norge, vært partner og bransjeansvarlig for Financial Services i KPMG, samt finanssjef og regnskapssjef i Sparebanken Hedmark (nå SpareBank 1 Østlandet).
... Han er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen i Bodø. SAMMENDRAG
Artikkelen gir en innføring i regulatorisk status for fintech. Det gis en oversikt over eksisterende relevant regelverk og regelverksinitiativ. Hovedtrekkene er at omfanget av spesifikk fintech-regulering foreløpig er begrenset. Samfunnets behov for å regulere fenomenet for å sikre finansiell stabilitet, forbrukervern og personvern må balanseres i forhold til samfunnsnytten av ny teknologi. I den forbindelse poengteres det at man må skille både
Formålet med denne artikkelen er å gi en kort innføring i de regulatoriske rammebetingelsene for fintech samt samfunnets behov for å regulere fenomenet. Artikkelen forsøker dessuten å skissere grunnleggende forutsetninger for en hensiktsmessig regulering av dette området.
Innledningsvis i artikkelen gjennomgås bakgrunnen og behovene for regulering av finansbransjen. Artikkelen prøver deretter å dekomponere fintech-begrepet i regulatorisk sammenheng, herunder forskjellen på fintech brukt av tradisjonelle aktører kontra nye typer aktører. Videre redegjøres det for behovet for særskilt regulering av fintech med utgangspunkt i både potensialet og risikobildet, før det gis en oversikt over eksis
mellom fintech brukt av tradisjonelle aktører kontra nye typer aktører, og ikke minst også mellom små fintechs og store bigtechs. Mens gjennomføring av nødvendige regelverksendringer tar tid, så går fintech-utvikling stadig raskere. Dessuten er det umulig å forutsi behovet for regulering av potensielle, og nødvendigvis ukjente fremtidige innovasjoner. Artikkelen forsøker derfor å skissere grunnleggende forutsetninger for en hensiktsmessig regulering av dette området.
terende relevant regelverk og regelverksinitiativ. På bakgrunn av dette forsøkes det oppstilt grunnleggende krav til en hensiktsmessig regulering av fintech, også illustrert med et konkret eksempel (folkefinansiering). Avslutningsvis gjøres et forsøk på å skissere en mulig vei fremover for en hensiktsmessig regulering av fintechfenomenet.
Fintech-utvikling går raskt, og stadig raskere. Regelverksendringer tar tid. Kravene til grundig utredning og demokratiske prosesser tilsier at regelverk ikke kan endres like raskt og smidig som teknologi. Det representerer en potensiell risiko for samfunnet, både med hensyn til finansiell stabilitet og med hensyn til forbruker- og personvern.HVORFOR REGULERES FINANSBRANSJEN I SÅ STOR GRAD?
Finansbransjen har en meget viktig samfunnsrolle. Et moderne samfunn er helt avhengig av finansbransjen for å fungere og for å skape den vekst og utvikling som våre forventninger til levestandard og trygghet innebærer. På samme vis som velutviklede, rike land er også fattige land avhengige av en velfungerende finansbransje for å forbedre befolkningens levekår. Og nettopp i fattige land har vi sett en rekke spennende eksempler på hvordan fintech faktisk kan bidra til å skape et velfungerende og relevant tilbud av finansielle tjenester til befolkningen. Den mobilbaserte, filialløse banktjenesten M-Pesa er et slikt eksempel. M-Pesa tilbyr betalingsformidling og mikrofinansiering, og driver i Kenya, Tanzania, Kongo, Egypt, Ghana, Lesotho og Mosambik (Vodafone). Et annet eksempel er det mobilbaserte mikroforsikringsselskapet BIMA, som tilbyr sine tjenester i en rekke land i Afrika, Asia og Latin-Amerika (BIMA). En stor andel av befolkningen i slike land har ingen bankkonto, men «alle» har en mobiltelefon.
All finansiell virksomhet innebærer risikotaking. Risikotaking kan medføre tap, også for store tap. Historien er full av eksempler på finanskriser, fra tulipankrisen i Nederland via børskrakket i 1929 til bankkrisen i Norge, Asia-krisen på slutten av 1990-tallet og finanskrisen i 2008. En dysfunksjonell finansbransje vil innebære store samfunnsøkonomiske kostnader. Derfor reguleres da også finansbransjen i omfattende grad. Hovedformålet med regulering er å sikre finansiell stabilitet.
Men i et moderne samfunn går formålene med regulering av finansbransjen lengre enn som så. Maktforholdet mellom finansbransjen og finansbransjens kunder kan ofte være skjevt, i form av forskjeller i både kunnskaper om produktene og informasjon om den underliggende risikoen. Derfor øker omfanget av reguleringer som skal skape forbruker-, kunde- og investorbeskyttelse. I tillegg har hensynet til finansiell inkludering blitt en viktig del av formålene med å regulere bransjen. Uten tilgang til en bankkonto og grunnleggende betalingstjenester kan man knapt nok være en aktiv deltager i samfunnet. Derfor er blant annet den såkalte kontraheringsplikten en del av regelverket.
FINTECH I REGULATORISK SAMMENHENG
Fintech-begrepet bør nyanseres og presiseres noe i regulatorisk sammenheng. For det første er det vesentlig å skille mellom ny teknologi som anvendes av de tradisjonelle aktørene i finansbransjen, og ny teknologi som utgjør grunnlaget for eller forretningsideen til nye aktører i finansbransjen.
Et annet viktig skille går mellom små, innovative fintech-firmaer som representerer spennende fornyelse og brysom konkurranse for den etablerte finansbransjen, og de potensielt mer revolusjonerende nyhetene som for eks
Gå til medietArtikkelen gir en innføring i regulatorisk status for fintech. Det gis en oversikt over eksisterende relevant regelverk og regelverksinitiativ. Hovedtrekkene er at omfanget av spesifikk fintech-regulering foreløpig er begrenset. Samfunnets behov for å regulere fenomenet for å sikre finansiell stabilitet, forbrukervern og personvern må balanseres i forhold til samfunnsnytten av ny teknologi. I den forbindelse poengteres det at man må skille både
Formålet med denne artikkelen er å gi en kort innføring i de regulatoriske rammebetingelsene for fintech samt samfunnets behov for å regulere fenomenet. Artikkelen forsøker dessuten å skissere grunnleggende forutsetninger for en hensiktsmessig regulering av dette området.
Innledningsvis i artikkelen gjennomgås bakgrunnen og behovene for regulering av finansbransjen. Artikkelen prøver deretter å dekomponere fintech-begrepet i regulatorisk sammenheng, herunder forskjellen på fintech brukt av tradisjonelle aktører kontra nye typer aktører. Videre redegjøres det for behovet for særskilt regulering av fintech med utgangspunkt i både potensialet og risikobildet, før det gis en oversikt over eksis
mellom fintech brukt av tradisjonelle aktører kontra nye typer aktører, og ikke minst også mellom små fintechs og store bigtechs. Mens gjennomføring av nødvendige regelverksendringer tar tid, så går fintech-utvikling stadig raskere. Dessuten er det umulig å forutsi behovet for regulering av potensielle, og nødvendigvis ukjente fremtidige innovasjoner. Artikkelen forsøker derfor å skissere grunnleggende forutsetninger for en hensiktsmessig regulering av dette området.
terende relevant regelverk og regelverksinitiativ. På bakgrunn av dette forsøkes det oppstilt grunnleggende krav til en hensiktsmessig regulering av fintech, også illustrert med et konkret eksempel (folkefinansiering). Avslutningsvis gjøres et forsøk på å skissere en mulig vei fremover for en hensiktsmessig regulering av fintechfenomenet.
Fintech-utvikling går raskt, og stadig raskere. Regelverksendringer tar tid. Kravene til grundig utredning og demokratiske prosesser tilsier at regelverk ikke kan endres like raskt og smidig som teknologi. Det representerer en potensiell risiko for samfunnet, både med hensyn til finansiell stabilitet og med hensyn til forbruker- og personvern.HVORFOR REGULERES FINANSBRANSJEN I SÅ STOR GRAD?
Finansbransjen har en meget viktig samfunnsrolle. Et moderne samfunn er helt avhengig av finansbransjen for å fungere og for å skape den vekst og utvikling som våre forventninger til levestandard og trygghet innebærer. På samme vis som velutviklede, rike land er også fattige land avhengige av en velfungerende finansbransje for å forbedre befolkningens levekår. Og nettopp i fattige land har vi sett en rekke spennende eksempler på hvordan fintech faktisk kan bidra til å skape et velfungerende og relevant tilbud av finansielle tjenester til befolkningen. Den mobilbaserte, filialløse banktjenesten M-Pesa er et slikt eksempel. M-Pesa tilbyr betalingsformidling og mikrofinansiering, og driver i Kenya, Tanzania, Kongo, Egypt, Ghana, Lesotho og Mosambik (Vodafone). Et annet eksempel er det mobilbaserte mikroforsikringsselskapet BIMA, som tilbyr sine tjenester i en rekke land i Afrika, Asia og Latin-Amerika (BIMA). En stor andel av befolkningen i slike land har ingen bankkonto, men «alle» har en mobiltelefon.
All finansiell virksomhet innebærer risikotaking. Risikotaking kan medføre tap, også for store tap. Historien er full av eksempler på finanskriser, fra tulipankrisen i Nederland via børskrakket i 1929 til bankkrisen i Norge, Asia-krisen på slutten av 1990-tallet og finanskrisen i 2008. En dysfunksjonell finansbransje vil innebære store samfunnsøkonomiske kostnader. Derfor reguleres da også finansbransjen i omfattende grad. Hovedformålet med regulering er å sikre finansiell stabilitet.
Men i et moderne samfunn går formålene med regulering av finansbransjen lengre enn som så. Maktforholdet mellom finansbransjen og finansbransjens kunder kan ofte være skjevt, i form av forskjeller i både kunnskaper om produktene og informasjon om den underliggende risikoen. Derfor øker omfanget av reguleringer som skal skape forbruker-, kunde- og investorbeskyttelse. I tillegg har hensynet til finansiell inkludering blitt en viktig del av formålene med å regulere bransjen. Uten tilgang til en bankkonto og grunnleggende betalingstjenester kan man knapt nok være en aktiv deltager i samfunnet. Derfor er blant annet den såkalte kontraheringsplikten en del av regelverket.
FINTECH I REGULATORISK SAMMENHENG
Fintech-begrepet bør nyanseres og presiseres noe i regulatorisk sammenheng. For det første er det vesentlig å skille mellom ny teknologi som anvendes av de tradisjonelle aktørene i finansbransjen, og ny teknologi som utgjør grunnlaget for eller forretningsideen til nye aktører i finansbransjen.
Et annet viktig skille går mellom små, innovative fintech-firmaer som representerer spennende fornyelse og brysom konkurranse for den etablerte finansbransjen, og de potensielt mer revolusjonerende nyhetene som for eks
