21. august kom partene i frontfaget (industrien) til enighet og det ble satt en ramme på 1,7 prosent. Frontfaget skal i utgangspunktet være førende også for andre oppgjøre.
- Dette gir føringer også for vårt oppgjør, men det er ingen fasit med to streker under. I fjor fikk vi middels. Vinneren var statlig sektor med 3,8 prosent. Det skal tas hensyn til hvilken næring du er i og lønnsomheten. Finans tjener, til tross for korona, fremdeles godt. Da er det rimelig at det gis noe mer enn det som ligger i frontfaget. YS har sagt at de forventer reallønnsvekst, det forventer vi også, sier Vigdis Mathisen, som skal jobbe for høyest mulig tillegg, både sentralt og lokalt.
SENTRALE MOT LOKALE TILLEGG
For Finansforbundet er det viktig med en balanse mellom lokale og sentrale tillegg.
- Vi har et landsmøtevedtak om bedre fordeling mellom lokale og sentrale tillegg. Det sentrale oppgjøret sikrer alle våre medlemmer lønnsøkning. De lokale tilleggene er mer prisgitt ledelsen. Lokalt har vi liten påvirkning på lønnsdannelsen, sentralt har vi dermed streikerett hvis vi ikke er fornøyde, sier hun.
GOD SENTRALAVTALE
- Er arbeidsgiverne mer på hugget for å angripe opparbeidede rettigheter?
- Å stå opp for de rettighetene vi har, vil være en like stor og viktig oppgave som å fremforhandle nye goder. Vi har en svært god sentralavtale som står seg godt i 2020. Forhandlinger er å gi og ta, skal du gi bort noe, har det sin pris. Det kan komme i form av nye, bedre goder. Vi ser at arbeidsgiverne synes det er viktig å være tydelige på sine prioriteringer, noe de må få lov til å være, men jeg skulle ønske de så på disse forhandlingene som et verktøy til i fellesskap å løfte bransjen til en bedre fremtid. Innspillene fra dem handler ofte om a
