Psykisk helse
21.11.2017
- Jeg ser hva avmakt gjør med den enkelte. Jeg ser det hos pårørende og pasienter, men også hos ansatte, sier filmregissør Ellen Ugelstad.
- Her er hele prosjektet, sier Ellen Ugelstad og viser syv-åtte ark med piler i forskjellige farger, navn og stikkord som medmenneske, roller og håp. Arkene henger på veggen i rommet hennes i et atelier-fellesskap midt i Oslo.
Ellen Ugelstad er filmregissør og har nettopp lansert første del av prosjektet «Making Sense Together», som kan oversettes med «skape mening sammen» eller «lage en sammenheng». For seks år siden laget hun filmen «Indian Summer - Du skal ha gode nerver for å være indianer», om broren sin som ble psykisk syk. Filmen viste oppturer utendørs med bading og bueskyting, og nedturer innendørs i psykiatriske sykehus. Filmen ble nominert til flere priser. Broren er fortsatt syk, og Ellen er fortsatt pårørende.
Iscenesatt virkelighet
Kontoret hennes er ikke stort, men rommer to datamaskiner og en kjempeprinter som en annen fotokunstner bruker. For å komme hit går man inn på baksiden av bygningen, opp på en rampe, inn i en vareheis og trykker på fjerde og håper at noen låser opp heisdøren der oppe.
- Hit sykler jeg hjemmefra gjennom Torshovdalen hver morgen, forteller hun.
Filmprosjektet hun jobber med, handler om makt og avmakt i psykiatrien. Det består av en kortfilm, en dokumentar og et webkunstprosjekt. Første del er filmen «Møterommet», som skildrer et ansvarsgruppemøte på en psykiatrisk avdeling.
Møtet er iscenesatt med skuespillere, men bruker dokumentariske grep og ligner til forveksling et hvilket som helst møte med sosionom, psykolog og resten av teamet rundt en person som er innlagt i psykisk helsevern. På en scene, rundt et stort møtebord, sitter teamet og en ung, psykisk syk gutt og moren hans, som prøver nok en gang å få et tilbud som kan hjelpe ham med å få en bedre hverdag. Snakken rundt bordet høres ut som en samtale, men koker ned til ingenting, fremdriftsplaner, forkortelser og stammespråk. En av dem som er ansvarlig, skal slutte, og det er ikke ansatt en ny i den stillingen. Når møtet er slutt, er ingenting konkretisert, og ingen spør hva gutten egentlig vil. Filmen har vært vist på Kortfilmfestivalen i Grimstad og ble nylig vist på Høstutstillingen i Oslo og på Schizofrenidagene i Stavanger.
Personlig utgangspunkt
- Jeg
Gå til medietEllen Ugelstad er filmregissør og har nettopp lansert første del av prosjektet «Making Sense Together», som kan oversettes med «skape mening sammen» eller «lage en sammenheng». For seks år siden laget hun filmen «Indian Summer - Du skal ha gode nerver for å være indianer», om broren sin som ble psykisk syk. Filmen viste oppturer utendørs med bading og bueskyting, og nedturer innendørs i psykiatriske sykehus. Filmen ble nominert til flere priser. Broren er fortsatt syk, og Ellen er fortsatt pårørende.
Iscenesatt virkelighet
Kontoret hennes er ikke stort, men rommer to datamaskiner og en kjempeprinter som en annen fotokunstner bruker. For å komme hit går man inn på baksiden av bygningen, opp på en rampe, inn i en vareheis og trykker på fjerde og håper at noen låser opp heisdøren der oppe.
- Hit sykler jeg hjemmefra gjennom Torshovdalen hver morgen, forteller hun.
Filmprosjektet hun jobber med, handler om makt og avmakt i psykiatrien. Det består av en kortfilm, en dokumentar og et webkunstprosjekt. Første del er filmen «Møterommet», som skildrer et ansvarsgruppemøte på en psykiatrisk avdeling.
Møtet er iscenesatt med skuespillere, men bruker dokumentariske grep og ligner til forveksling et hvilket som helst møte med sosionom, psykolog og resten av teamet rundt en person som er innlagt i psykisk helsevern. På en scene, rundt et stort møtebord, sitter teamet og en ung, psykisk syk gutt og moren hans, som prøver nok en gang å få et tilbud som kan hjelpe ham med å få en bedre hverdag. Snakken rundt bordet høres ut som en samtale, men koker ned til ingenting, fremdriftsplaner, forkortelser og stammespråk. En av dem som er ansvarlig, skal slutte, og det er ikke ansatt en ny i den stillingen. Når møtet er slutt, er ingenting konkretisert, og ingen spør hva gutten egentlig vil. Filmen har vært vist på Kortfilmfestivalen i Grimstad og ble nylig vist på Høstutstillingen i Oslo og på Schizofrenidagene i Stavanger.
Personlig utgangspunkt
- Jeg
