Det er sjelden man ser en film som omhandler en pågående rettssak. Kanskje er det der noe av attraksjonen ligger. At fiksjon griper inn i virkeligheten.
Innspilt i hemmelighet
Men en stund så det ut som om det ikke skulle bli noen film. Før Grâce à Dieu kunne settes opp på kino, måtte den godkjennes i den franske høyesterett, Le tribunal de grande instance de Paris. Ikke fordi den inneholder grafiske skildringer av seksuelle overgrep, som man kanskje skulle tro - disse er på fremragende filmatisk vis kun antydet - men av hensyn til navngitte personer og av frykt for at filmen skulle påvirke rettsprosessen.
At Ozon spilte inn i filmen i hemmelighet under det falske navnet Alexander, viser også hvor betent denne skandalen er i Frankrike. De mange scenene fra innsiden av kirker ble spilt inn i Belgia og Luxemburg for ikke å vekke oppmerksomhet. Kun et par dager før den planlagte premieren slapp filmen gjennom sensuren.
Presten og kardinalen
Juridisk sett handler det om to saker, én mot Barbarin og én mot presten Bernard Preynat. Det er Preynat som har begått overgrepene kardinalen er dømt for å skjule. Å unnlate å varsle politiet om seksuelle overgrep har ifølge fransk lov en strafferamme på opptil tre år. Barbarin, som har vært erkebiskop i Lyon siden 2002, skal ha kje
