I første omgang er kanskje ikke plantene så relevante verken for norsk eller engelsk landbruk, da det er snakk om matplanter som cassawa, bønner og ris. Men grunnforskninga er universal, og disse gjennombruddene kan fungere sømløst i planter som dyrkes i vestlig landbruk, sier Kenny Lee Brown.
I august ble det publisert to studier i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Plants, som er resultatet av et mangeårig prosjekt som heter Realizing Increased Photosynthetic Efficiency (RIPE). Brown jobbet på prosjektet fra 2014 til 2019, og jobber nå for N2 Applied i Norge, viser det seg da vi ringer ham.
- Ja, jeg har vært her et par måneder, men det går ikke så fort å lære språket når en ikke kan gå ut så mye, som følge av koronatiltakene, forklarer Brown.
INGEN MILJØFAKTORERTidligere jobbet han ved Universitetet i Essex i Storbritannia og hadde ansvar for å dyrke de genmodifiserte plantene, først i drivhus og så i felt i Illinois i USA. Han forklarer at det er flere mulige innganger når en skal se på hvordan en kan øke produktiviteten i planter, eksempelvis se på gjødsling, og hvordan plantene tar opp næring fra jorda.
- I RIPE-prosjektet tok vi en annen tilnærmelse. Vi antok at plantene ikke var begrenset av næringstilgang eller andre miljøfaktorer, og så heller på hvordan plantenes vekst var begrenset av hvor mye sollys de kunne fange opp og omsette i fotosyntesen, sier Brown.
For fra et evolusjonært synspunkt, skulle man tro at fotosyntesen var en finjustert og veldig effektiv prosess, da den er utviklet over mange hundre millioner år. Men spesielt effektiv er den ikke.
- Evolusjonært sett har plan
