Magasinet Forskningsetikk
13.10.2021
Gjennom 40 år unnlot forskere å gi behandling til 200 syfilissmittede afroamerikanere. I dag kan vaksineskepsis spores tilbake til forsøket.
The Tuskegee Study of Untreated Syphilis regnes som det kanskje aller verste eksempelet på uetisk forskning i USA.
Blant fattige svarte landarbeidere i Alabama på 1930-tallet var syfilis utbredt. 399 smittede ble invitert til å være med i et forsøk. Belønningen var at de fikk gratis medisinsk behandling og et varmt måltid når de kom til «behandlingen». De ble også tilbudt kostnadsfri begravelse.
Deltakerne fikk ikke vite at de hadde syfilis, men ble forklart at de hadde «bad blood», en betegnelse de selv brukte på en rekke lidelser. Halvparten av forsøkspersonene fikk behandling mot syfilis. De andre ble lurt til å tro at de fikk behandling, men i virkeligheten dreide det seg bare om diagnostisering og prøvetaking, blant annet fra ryggmargen.
Avslørt av journalist
Datidens behandling mot syfilis var middelet salvarsan. Den organiske arsenforbindelsen var kanskje ikke veldig virkningsfull, men tross alt den foreskrevne behandlingsmetoden.
I løpet av andre verdenskrig kom penicillin, som er svært effektivt mot syfilis, men ingen av forsøkspersonene fikk tilbud om slik behandling. Tvert imot arbeidet forskerne aktivt for å hindre at disse fikk penicillin i forbindelse med andre infeksjoner. Dette ville jo ødelegge eksperimentet, som varte helt frem til 1972.
Det var Associated Press-journalisten Jean Heller som avslørte for offentligheten hva forskerne drev med. Hun hadde fått et tips fra en varsler. Først da kom m
Les opprinnelig artikkelBlant fattige svarte landarbeidere i Alabama på 1930-tallet var syfilis utbredt. 399 smittede ble invitert til å være med i et forsøk. Belønningen var at de fikk gratis medisinsk behandling og et varmt måltid når de kom til «behandlingen». De ble også tilbudt kostnadsfri begravelse.
Deltakerne fikk ikke vite at de hadde syfilis, men ble forklart at de hadde «bad blood», en betegnelse de selv brukte på en rekke lidelser. Halvparten av forsøkspersonene fikk behandling mot syfilis. De andre ble lurt til å tro at de fikk behandling, men i virkeligheten dreide det seg bare om diagnostisering og prøvetaking, blant annet fra ryggmargen.
Avslørt av journalist
Datidens behandling mot syfilis var middelet salvarsan. Den organiske arsenforbindelsen var kanskje ikke veldig virkningsfull, men tross alt den foreskrevne behandlingsmetoden.
I løpet av andre verdenskrig kom penicillin, som er svært effektivt mot syfilis, men ingen av forsøkspersonene fikk tilbud om slik behandling. Tvert imot arbeidet forskerne aktivt for å hindre at disse fikk penicillin i forbindelse med andre infeksjoner. Dette ville jo ødelegge eksperimentet, som varte helt frem til 1972.
Det var Associated Press-journalisten Jean Heller som avslørte for offentligheten hva forskerne drev med. Hun hadde fått et tips fra en varsler. Først da kom m