NTL-magasinet
02.06.2021
Christian Larssen måtte på kort varsel forlate jobben sin ved den norske ambassaden i Indonesia, fordi sikkerhetsklareringen ble trukket tilbake. NTL mener reglene praktiseres feil.
Larssen har jobbet for Utenriksdepartementet (UD) mange steder i verden. Hvert femte år har sikkerhetsklareringen man trenger i en slik jobb, blitt rutinemessig fornyet. Helt fram til sommeren 2020. Han ble kalt inn på sjefens kontor ved ambassaden i Jakarta og fikk høre at denne gangen var vedtaket negativt.
- Det kom som et sjokk! Årsaken viste seg etter hvert å være private relasjoner, blant annet Larssens voksne datter som studerer i Portugal. Hun har norsk pass, men angolansk mor. Dette syntes Sivil klareringsmyndighet (SKM) var problematisk, fordi tette bånd med et land som Angola potensielt kan føre til at man lar seg presse til å handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser eller bidrar til korrupsjon og hvitvasking.
Hjem på farens sofa
I tråd UDs stramme retningslinjer, fikk Larssen beskjed av arbeidsgiveren om å pakke sakene sine og dra hjem til Norge i løpet av få uker. Dette var problematisk, ikke bare for ham, men også for ambassaden som var i full lockdown på grunn av pandemien.
- Juli er vanligvis en travel måned. Nå var vi bare to utsendte som fortsatt jobbet der, og listen over uløste oppgaver var stor.
Uten noe nettverk rundt seg og med en følelse av «ull mellom øra», syntes Larssen det ble vanskelig å forholde seg til hvilke muligheter som fantes for å klage på
Les opprinnelig artikkel- Det kom som et sjokk! Årsaken viste seg etter hvert å være private relasjoner, blant annet Larssens voksne datter som studerer i Portugal. Hun har norsk pass, men angolansk mor. Dette syntes Sivil klareringsmyndighet (SKM) var problematisk, fordi tette bånd med et land som Angola potensielt kan føre til at man lar seg presse til å handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser eller bidrar til korrupsjon og hvitvasking.
Hjem på farens sofa
I tråd UDs stramme retningslinjer, fikk Larssen beskjed av arbeidsgiveren om å pakke sakene sine og dra hjem til Norge i løpet av få uker. Dette var problematisk, ikke bare for ham, men også for ambassaden som var i full lockdown på grunn av pandemien.
- Juli er vanligvis en travel måned. Nå var vi bare to utsendte som fortsatt jobbet der, og listen over uløste oppgaver var stor.
Uten noe nettverk rundt seg og med en følelse av «ull mellom øra», syntes Larssen det ble vanskelig å forholde seg til hvilke muligheter som fantes for å klage på
