Norsk Landbruk
09.10.2025
VESTBY: Allerede da de var 21 og 22 år gamle fikk Sissel og Jo Edvard ansvaret for å drive jorda på familiegården hennes. Hun har aldri vært i tvil om at det var det hun ville.
Selv om ekteparet har drevet Vestre Lesteberg gård i seks år, var det ikke før i sommer at Sissel Strøm (27) og Jo Edvard Olsen-Torp (28) flyttet inn i hovedhuset på gården. Paret har holdt sammen helt siden de møtte hverandre da de var elever på landbruksskolen på Tomb.
Både korn og åkerbønner var trygt i hus før utgangen av august. Bygget og deler av hveten kunne kjøres rett til Felleskjøpet sitt kornmottak på Kambo, som ligger to mil unna gården. Avlingsresultatet viste ny personlig rekord for bygg, men det skal vi komme tilbake til senere.
VILLE ALLTID BLI BONDE
Det er trafikk inn på gården denne tidlige mandagen i starten av september. Barn etter barn kommer til Vestby Naturbarnehage, som Sissels mor, Bjørg, driver.
Vi nyter en kopp kaffe på kontoret i enden av låven. De mange stolene rundt bordet står her fordi det kan være folksomt i lunsjen og lokalet brukes som møterom. Jo Edvard driver eget firma innen veivedlikehold ved siden av gårdsdrifta. Han har ansatte til sine sju traktorer i sesongene, samt noen innleide. Sissels far, Eivind, driver i samme bransje, og kontoret er felles møteplass for alle ansatte og sjåfører.
Som odelsjente har Sissel aldri vært i tvil om at hun ønsket å overta gården og drive jorda. Mellomste bror har større interesse for landbruksmaskiner enn landbruk, og er utdannet landbruksmekaniker. Yngste bror går fremdeles på skole. Sissel takker foreldrene for at de alltid har tatt henne med. Tålmodig har de overført kunnskap om det å dyrke jorda, og denne kunnskapen har blitt til interesse. Hun er glad for at hun har fått slippe tidlig til.
- Pappa har vært flink til ikke å fortelle oss mye. Han har latt oss få lov til å prøve oss frem, og det synes vi er fint. Da er det ikke han som legger alle føringene for hva vi skal gjøre. Alle er forskjellige. Vi planlegger og gjør ting ulikt. Det er så mange måter å gjøre ting på, og vi må finne vår vei, forteller hun.
FIKK TILBUDET
Da pappa, Eivind Strø
Gå til medietBåde korn og åkerbønner var trygt i hus før utgangen av august. Bygget og deler av hveten kunne kjøres rett til Felleskjøpet sitt kornmottak på Kambo, som ligger to mil unna gården. Avlingsresultatet viste ny personlig rekord for bygg, men det skal vi komme tilbake til senere.
VILLE ALLTID BLI BONDE
Det er trafikk inn på gården denne tidlige mandagen i starten av september. Barn etter barn kommer til Vestby Naturbarnehage, som Sissels mor, Bjørg, driver.
Vi nyter en kopp kaffe på kontoret i enden av låven. De mange stolene rundt bordet står her fordi det kan være folksomt i lunsjen og lokalet brukes som møterom. Jo Edvard driver eget firma innen veivedlikehold ved siden av gårdsdrifta. Han har ansatte til sine sju traktorer i sesongene, samt noen innleide. Sissels far, Eivind, driver i samme bransje, og kontoret er felles møteplass for alle ansatte og sjåfører.
Som odelsjente har Sissel aldri vært i tvil om at hun ønsket å overta gården og drive jorda. Mellomste bror har større interesse for landbruksmaskiner enn landbruk, og er utdannet landbruksmekaniker. Yngste bror går fremdeles på skole. Sissel takker foreldrene for at de alltid har tatt henne med. Tålmodig har de overført kunnskap om det å dyrke jorda, og denne kunnskapen har blitt til interesse. Hun er glad for at hun har fått slippe tidlig til.
- Pappa har vært flink til ikke å fortelle oss mye. Han har latt oss få lov til å prøve oss frem, og det synes vi er fint. Da er det ikke han som legger alle føringene for hva vi skal gjøre. Alle er forskjellige. Vi planlegger og gjør ting ulikt. Det er så mange måter å gjøre ting på, og vi må finne vår vei, forteller hun.
FIKK TILBUDET
Da pappa, Eivind Strø
