Hus & Bolig
19.02.2018
Er det ok å kjøpe piratkopierte møbler fra utlandet - kopier som er ulovlige å selge i Norge?
Ønsker du deg en Barcelona-stol eller kanskje du heller vil synke ned i Egget? Eller hva med en lekker Eames lounge stol i stua? Du trenger ikke å ruinere deg. Billige varianter er bare et klikk unna.
Disse stolene er nemlig blant bestselgerne til netttbutikken Voga.com. Butikken har base i Irland og henvender seg blant annet til det norske forbrukermarkedet. Det gjør også Dominidesign - som har nettsider på norsk, - og en rekke andre nettbutikker. Problemet er bare det at stolene som tilbys ikke er ekte. De ser helt like ut som de ikoniske originalene, og har ofte samme navn, eller er «inspired by», men møblene er produsert uten lisens, og selges til ca. en tidel av originalenes pris. I de aller fleste EU-land er det ulovlig å omsette dem, inkludert Norge. Å handle dem fra utlandet har vi derimot lov til - så sant det er til privat bruk. Men er det greit?
Unntak
I Norge er møbler som er opphavsrettslig beskyttet vernet slik at ingen kan kopiere dem i 70 år etter designerens død. Slik er også lovverket i de fleste europeiske land. I Storbritannia var imidlertid tidskravet kortere: Der var kopibeskyttelsen satt til 25 år etter designerens død. Men i 2016 ble det britiske lovverket endret, og tidsfristen der ble også satt opp til 70 år. Enkelte kopinettbutikker la da ned virksomheten, mens andre sørget for å bytte adresse, og har nå base i Irland. Der er lovene på dette området fortsatt ikke regulert, og 25-årsregelen gjelder.
Men selv om foretakene for så vidt følger irsk opphavsrettslov, opererer de i en gråsone. I Sverige og Danmark har det vært rettssaker der nettbutikker har blitt dømt fordi de har henvendt seg til et svensk og dansk publikum - man har altså ment at de har drevet næringsvirksomhet i disse landene selv om de har adresse i Irland. Tilsvarende tilfeller har ikke blitt prøvd i norske domstoler, kanskje fordi vi i mindre grad enn våre naboland har egne stilikoner å verne om, og bevisstheten rundt dette er lavere.
Nettbutikkene hevder at de er helt stuerene, men ikke alle opplysninger stemmer. På sidene til nettbutikken Voga påstås det blant annet at folk i alle europeiske land kan handle fra dem, men blant annet Frankrike og Italia har svært strenge lover mot dette.
Svart økonomi
Seniorrådgiver Elisabeth C. Nettum i Tolldirektoratet mener det er behov for å opplyse folk om hva slags bedrifter de handler med når de kjøper kopimøbler på nett.
- Folk må vite at de som står bak produksjonen i en svart økonomi ikke forholder seg til lo
Gå til medietDisse stolene er nemlig blant bestselgerne til netttbutikken Voga.com. Butikken har base i Irland og henvender seg blant annet til det norske forbrukermarkedet. Det gjør også Dominidesign - som har nettsider på norsk, - og en rekke andre nettbutikker. Problemet er bare det at stolene som tilbys ikke er ekte. De ser helt like ut som de ikoniske originalene, og har ofte samme navn, eller er «inspired by», men møblene er produsert uten lisens, og selges til ca. en tidel av originalenes pris. I de aller fleste EU-land er det ulovlig å omsette dem, inkludert Norge. Å handle dem fra utlandet har vi derimot lov til - så sant det er til privat bruk. Men er det greit?
Unntak
I Norge er møbler som er opphavsrettslig beskyttet vernet slik at ingen kan kopiere dem i 70 år etter designerens død. Slik er også lovverket i de fleste europeiske land. I Storbritannia var imidlertid tidskravet kortere: Der var kopibeskyttelsen satt til 25 år etter designerens død. Men i 2016 ble det britiske lovverket endret, og tidsfristen der ble også satt opp til 70 år. Enkelte kopinettbutikker la da ned virksomheten, mens andre sørget for å bytte adresse, og har nå base i Irland. Der er lovene på dette området fortsatt ikke regulert, og 25-årsregelen gjelder.
Men selv om foretakene for så vidt følger irsk opphavsrettslov, opererer de i en gråsone. I Sverige og Danmark har det vært rettssaker der nettbutikker har blitt dømt fordi de har henvendt seg til et svensk og dansk publikum - man har altså ment at de har drevet næringsvirksomhet i disse landene selv om de har adresse i Irland. Tilsvarende tilfeller har ikke blitt prøvd i norske domstoler, kanskje fordi vi i mindre grad enn våre naboland har egne stilikoner å verne om, og bevisstheten rundt dette er lavere.
Nettbutikkene hevder at de er helt stuerene, men ikke alle opplysninger stemmer. På sidene til nettbutikken Voga påstås det blant annet at folk i alle europeiske land kan handle fra dem, men blant annet Frankrike og Italia har svært strenge lover mot dette.
Svart økonomi
Seniorrådgiver Elisabeth C. Nettum i Tolldirektoratet mener det er behov for å opplyse folk om hva slags bedrifter de handler med når de kjøper kopimøbler på nett.
- Folk må vite at de som står bak produksjonen i en svart økonomi ikke forholder seg til lo
