Gravplassen
05.12.2018
Kan de døde utfordre oss etisk, spurte Bjarne Kjeldsen under Nordisk kongress i København 2017. De fleste vil være enige i at levningene etter mennesker vi har vært glade i og elsket skal behandles med verdighet og respekt. Men hvorfor?
Av hensyn til de etterlatte? Av hensyn til den avdøde? Og hvor går grensene for hva det er greit å utsette en død kropp for? Gravferdsloven legger premissene for å svare på sistnevnte spørsmål. Vi har fredningstid for graver og det finnes bestemmelser for fredning av gravplasser. Men et lovverk kan ikke gjøre mer enn å legge rammene rundt en praksis. Det vil alltid oppstå enkelttilfeller som krever etisk bevissthet og individuelle bestemmelser.
I Faglig råd for gravferd møtes representanter fra organisasjoner og instanser som har relevans for gravplassektoren. Det er nå blitt besluttet at Faglig råd skal arbeide for å også få en rolle som Etisk råd for gravferd. Tanken er at det vil være nyttig for forvaltningene å ha et sted å henvende seg når det gjelder etiske spørsmål på gravplassen. Spørsmålet ble drøftet allerede i 2017, og gravplassrådgiver Åse Skrøvset henvendte seg da til Kulturdepartementet. De ba om en grundigere utredning av hva et etisk råd for gravferd skal være og hvilke funksjoner et slikt råd bør ha. Opprettelsen av Etisk råd for gravferd vil være tema for neste møte i Faglig råd som skal avholdes 8. mars.
Det finnes allerede et nasjonalt utvalg som tar stilling til det etiske aspektet ved å forske på menneskelige levninger som enten oppbevares ved offentlige museer og samlinger eller som fremkommer ved arkeologiske utgravninger. 12. november lanserte det såkalte Skjelettutvalget «Veileder ved funn av menneskelige levninger» i Oslo ladegård. Oslo ladegård ligger midt i hjertet av Oslos middelalderby hvor arkeologene i forbindelse med Follobaneprosjektet har avdekket flere hundretalls middelaldergraver. Den videre behandlingen av disse funnene har ikke vært unndratt etisk debatt. Etter utgravningen ble flere av skjelettene lagret i esker hos Universitetet i Oslo, i de såkalt Schreinerske samlinger. En avgjørelse Oslos katolske biskop, Bernt Eidsvåg, mente var uverdig. Til NRK uttalte han:
- Dette er personer som er begravet katolsk og har bekjent seg til den katolske tro. Når forskerne er ferdig med sitt arbeid, vil mitt syn være at de blir begravet på nytt i vigslet jord.
Debatten viser at de etiske spørsmålene knyttet til behandlingen av menneskelige levninger fortsatt er aktuelle. Men diskusjonen kan ikke begrenses til å omhandle forskningens rammebetingelser, som jo er hva Skjelettutvalget i all hovedsak forholder seg til. Den er også relevant for dagens gravplasser og arbeidet med og på disse. Nettopp derfor trenger vi et Etisk råd for gravferd i 2019!
Les opprinnelig artikkelI Faglig råd for gravferd møtes representanter fra organisasjoner og instanser som har relevans for gravplassektoren. Det er nå blitt besluttet at Faglig råd skal arbeide for å også få en rolle som Etisk råd for gravferd. Tanken er at det vil være nyttig for forvaltningene å ha et sted å henvende seg når det gjelder etiske spørsmål på gravplassen. Spørsmålet ble drøftet allerede i 2017, og gravplassrådgiver Åse Skrøvset henvendte seg da til Kulturdepartementet. De ba om en grundigere utredning av hva et etisk råd for gravferd skal være og hvilke funksjoner et slikt råd bør ha. Opprettelsen av Etisk råd for gravferd vil være tema for neste møte i Faglig råd som skal avholdes 8. mars.
Det finnes allerede et nasjonalt utvalg som tar stilling til det etiske aspektet ved å forske på menneskelige levninger som enten oppbevares ved offentlige museer og samlinger eller som fremkommer ved arkeologiske utgravninger. 12. november lanserte det såkalte Skjelettutvalget «Veileder ved funn av menneskelige levninger» i Oslo ladegård. Oslo ladegård ligger midt i hjertet av Oslos middelalderby hvor arkeologene i forbindelse med Follobaneprosjektet har avdekket flere hundretalls middelaldergraver. Den videre behandlingen av disse funnene har ikke vært unndratt etisk debatt. Etter utgravningen ble flere av skjelettene lagret i esker hos Universitetet i Oslo, i de såkalt Schreinerske samlinger. En avgjørelse Oslos katolske biskop, Bernt Eidsvåg, mente var uverdig. Til NRK uttalte han:
- Dette er personer som er begravet katolsk og har bekjent seg til den katolske tro. Når forskerne er ferdig med sitt arbeid, vil mitt syn være at de blir begravet på nytt i vigslet jord.
Debatten viser at de etiske spørsmålene knyttet til behandlingen av menneskelige levninger fortsatt er aktuelle. Men diskusjonen kan ikke begrenses til å omhandle forskningens rammebetingelser, som jo er hva Skjelettutvalget i all hovedsak forholder seg til. Den er også relevant for dagens gravplasser og arbeidet med og på disse. Nettopp derfor trenger vi et Etisk råd for gravferd i 2019!
