Magasinet for fagorganiserte
04.12.2019
Som fagblad for Fellesforbundet var Magasinet naturlig nok opptatt av å snakke med fagbevegelsen når vi skulle til Indonesia for å skrive om palmeoljen.
I tillegg til klimaperspektivet, har jo bransjen blitt utskjelt i tiår for grov utnyttelse av arbeiderne på plantasjene, med underbetaling, barnearbeid, manglende rettigheter og elendig HMS.
IKKE STREIK?
Så vi møter klubbleder Mizaro (som ikke sier et ord) og sekretær Doni (som gjør det til gagns) med Ravin Trapshah Ismail fra Wilmar som tolk («Jeg syns det er rart de vil ha oss med, jeg også, men de vil ha det sånn»), og spør om hva deres viktigste saker er.
- Det viktigste vi har fått til, er å få alle fast ansatt. Det har vi fått til her, og det jobber vi med i hele landet. Foreløpig har vi fått det til i 30 selskaper, sier Doni.
Han forteller at de fikk til dette «gjennom dialog» og uten noen form for streiketrussel, og styrker vår mistanke om at de er et slags (unnskyld bannordet) «gult» forbund når han sier at de ikke tror på streik - etter å ha fortalt oss at de ikke forhandler om lønn, siden den fastsettes som nasjonal minstelønn. For tiden er den (i denne provinsen) 3.020.000 rupiah, eller snaut 2000 kroner måneden - men de har også en ansiennitetsstige, og en bonusordning på å starte Roundtable on Sustainable Palm Oil, eller RSPO. Det setter opp en rekke kriterier for at palmeolje kan bli «sertifisert», som ingen avskoging og ingen utnyttelse av arbeidskraft. Nå har RSPO flere ganger fått hard kritikk for hvor troverdig denne kontrollen egentlig er, og systemet er basert på frivillighet, men likevel: Det er blitt selve fyrtårnet for bærekraftig palmeolje, også fra et forbrukerperspektiv.
«BLACK CAMPAIGN»
I 2017 var mindre enn én prosent av uavhengige småbønder i Indonesia plantasjen som kan mer enn fordoble månedslønna.
STREIK!
Og Doni beroliger oss med at streikeaversjonen bare gjelder i Wilmar, der de har oppnådd det de vil med mykere pressmidler. De streiker hvis de må.
- For fire måneder siden var det et selskap på Kalimantan som nektet å dekke helseutgiftene for en av de fast ansattes syke barn. Det var avtalebrudd, så da prøvde Serbundo der å ta det opp med ledelsen. Det kom det ikke noe ut av, så da streiket 420 arbeidere. Da fikk de sparken for å bryte selskapets etiske regler. Men de holdt ut, fikk stoppet selskapet fra å - Jeg var på et møte på Bali for å høre hva RSPO-reglene er. Og jeg har fortalt det videre til medlemmene våre her, sier
Les opprinnelig artikkelIKKE STREIK?
Så vi møter klubbleder Mizaro (som ikke sier et ord) og sekretær Doni (som gjør det til gagns) med Ravin Trapshah Ismail fra Wilmar som tolk («Jeg syns det er rart de vil ha oss med, jeg også, men de vil ha det sånn»), og spør om hva deres viktigste saker er.
- Det viktigste vi har fått til, er å få alle fast ansatt. Det har vi fått til her, og det jobber vi med i hele landet. Foreløpig har vi fått det til i 30 selskaper, sier Doni.
Han forteller at de fikk til dette «gjennom dialog» og uten noen form for streiketrussel, og styrker vår mistanke om at de er et slags (unnskyld bannordet) «gult» forbund når han sier at de ikke tror på streik - etter å ha fortalt oss at de ikke forhandler om lønn, siden den fastsettes som nasjonal minstelønn. For tiden er den (i denne provinsen) 3.020.000 rupiah, eller snaut 2000 kroner måneden - men de har også en ansiennitetsstige, og en bonusordning på å starte Roundtable on Sustainable Palm Oil, eller RSPO. Det setter opp en rekke kriterier for at palmeolje kan bli «sertifisert», som ingen avskoging og ingen utnyttelse av arbeidskraft. Nå har RSPO flere ganger fått hard kritikk for hvor troverdig denne kontrollen egentlig er, og systemet er basert på frivillighet, men likevel: Det er blitt selve fyrtårnet for bærekraftig palmeolje, også fra et forbrukerperspektiv.
«BLACK CAMPAIGN»
I 2017 var mindre enn én prosent av uavhengige småbønder i Indonesia plantasjen som kan mer enn fordoble månedslønna.
STREIK!
Og Doni beroliger oss med at streikeaversjonen bare gjelder i Wilmar, der de har oppnådd det de vil med mykere pressmidler. De streiker hvis de må.
- For fire måneder siden var det et selskap på Kalimantan som nektet å dekke helseutgiftene for en av de fast ansattes syke barn. Det var avtalebrudd, så da prøvde Serbundo der å ta det opp med ledelsen. Det kom det ikke noe ut av, så da streiket 420 arbeidere. Da fikk de sparken for å bryte selskapets etiske regler. Men de holdt ut, fikk stoppet selskapet fra å - Jeg var på et møte på Bali for å høre hva RSPO-reglene er. Og jeg har fortalt det videre til medlemmene våre her, sier
