STRASBOURG: Da Advokatbladet møtte Arnfinn Bårdsen på hans hjemmebane i Strasbourg, var det gått over fire år siden han skiftet ut den sorte og burgunderrøde dommerkappen med den mørkeblå, og overtok stafettpinnen etter Erik Møse som norsk dommer i EMD.
Hver morgen setter Bårdsen seg på sykkelen og tråkker ut fra byens sentrum til Europas rettslige sentrum, der EMD sammen med Europarådet og EU-parlamentet danner en geografisk trekant, bare et steinkast unna hverandre.
Overgangen fra å være en etablert dommer ved Norges øverste domstol, til fersk og ukjent i en betydelig større internasjonal organisasjon, er betydelig.
- Den faglige virksomheten er nært beslektet, og jussen er ikke så fremmed. Den store forskjellen er at EMD er en enorm organisasjon med et mangfold av rettskulturer, tradisjoner og språk, sier Bårdsen.
- I tillegg må man som ny kollega bygge profesjonelle og private relasjoner til en stor gruppe nye mennesker. Det krever energi på toppen av arbeidet.
Store ulikheter
I de lange korridorene som strekker seg bak domstolens karakteristiske front, sitter dommere, jurister og funksjonærer fra 46 medlemsland på kontorer side om side. Noen har fargerike tegninger og dekorasjoner på kontordøra. Andre har ingen ting. De interne ulikhetene gjenspeiler seg på flere plan.
- Det er langt fra Island til Aserbajdsjan. Det er store forskjeller i alder, kultur, verdisett og yrkesbakgrunn blant dommerne. Det gjelder å finne balansen mellom å være ydmyk og tydelig. På den måten bygger man opp troverdighet og gode relasjoner, forteller Bårdsen.
- Jeg forsøker å være vennlig og respektfull overfor alle kollegaer, også dem jeg måtte være uenig med, sier han.
Godt samhold
Til tross for ulikheter beskriver han kulturen i domstolen som noe mer enn bare et arbeidskollegium.
På tvers av land og kulturer møtes dommerne på fritiden for middager, turer og kulturelle opplevelser. Flere ganger i uken møtes en gruppe kolleger med joggesko på beina for å holde både fysisk og psykisk form ved like. De interne relasjonene er vennskapelige og profesjonelle.
- Jeg var ikke forberedt på den store verdien av det k