Edward Keilman er konsulent i en interkommunal barneverntjeneste og brenner spesielt for samarbeidet mellom barnehage og barnevern. I forbindelse med en masteroppgave, intervjuet han 11 pedagogiske ledere om bekymringsprosessen og de utfordringer det fører med seg å bli bekymret for et barn i barnehagen. Svarene han fikk bekreftet det han allerede tenkte; det er en krevende prosess som kan bli så utfordrende at de ansatte lar være å melde. Noe de ofte angrer på.
Det er denne krevende bekymringsprosessen og utfordringene pedagogiske ledere i barnehager som vurderer å melde bekymring til barnevernet, Keilman har sett nærmere på.
Norsk lov er tydelig på at barnehagepersonell må melde mistanker om skade på barns helse og utvikling, til barnevernet. Forskning og statistikk viser at barnehager i liten grad melder bekymring sett i forhold til deres mengde av kontakt med og mulighet for innsikt i barns og familiers hverdag. Selv om antall bekymringsmeldinger barneverntjenesten mottar fra barnehager stiger raskere enn antall barn som får barnehageplass, mistenker mange fortsatt at det foreligger vesentlig underrapportering.
Utfordrende prosess
Keilmans intervjuer viste at underrapporteringen blant annet skyldes mangel på kompetanse, frykt for å
