Fagpressenytt

Da Arthur var ti år gammel, somlet han ofte på vei hjem fra skolen. Sammen med søsknene Ole og Kjell, fettere og kusiner, lette de etter steiner, ikke for store, ikke for lette. Men akkurat passe tunge til å sikte på dadlene som hang høyt oppe i trærne.
- Vi gikk ikke på epleslang, men kastet stein på dadler så de datt ned, sier Arthur.
Året var 1995. Moren og de fire Timrazbarna hadde forlatt Norge for å bosette seg på Gazastripa et år, gå på skole og lære seg arabisk. Skoleveien gikk forbi flyktningleiren Deir al-balah. På arabisk betyr balah daddel. Arthur var stolt de dagene han kom hjem til moren med dadler.
- En sier at palestinere er født med en stein i hånda. Jeg pleier å si at jeg er født med en stein i hånda og ski på føttene.
Arthur Sæmer Timraz er palestiner født i Norge av foreldrene fra Gazastripa. Seniorrådgiveren i Helse- og omsorgsdepartementet har fått konflikten mellom israelere og palestinere inn med morsmelka. Han har bakgrunn som aktivist og politisk aktiv, men de siste årene har 35-åringen funnet en annen måte å vise sitt engasjement på. Gjennom barnefotball.

Trådtrekker og nettverksbygger
Det er midt på dagen en tirsdag i juni. Ikledd en litt ustrøken skjorte, svarte bukser og Nike-joggesko sitter Arthur godt plassert på innbytterbenken til Skeid på Nordre Åsen fotballbane i Oslo og ser på to gutter som står på hver sin side av et mål og sparker ball til hverandre. De øver på høye pasninger.
- Jeg er her tre-fire dager i uka. Både sønnen min og dattera mi spiller for Skeid, sier Arthur.
Han er trener på det ene laget og hjelpetrener på det andre, men aller best liker han seg i bakgrunnen som oppmann, hvor han kan å trekke i trådene