Som avdelingsleder for hjertemedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, som har 200 ansatte og et budsjett på 250 millioner kroner, har kardiolog Halvorsen egentlig ikke avsatt noe tid til å forske. Hovedjobben hennes er klinisk og administrativ.
- Så jeg må bare prøve å finne litt tid, da. Det blir mye ettermiddager og kvelder, helger og netter, sier Halvorsen, som også har en professor II-stilling ved Universitetet i Oslo.
Hun har blant annet forsket mye på akutt hjerteinfarkt og atrieflimmer.
Nå skal hun lede hun en stor studie hvor de skal screene 20.000 pasienter over 65 år for arterieflimmer. De har fått 20 millioner kroner til studien.
Nesten alle i toppen er menn
Halvorsen er blant forskerne i Norge som får publisert aller mest forskning, målt i såkalte publiseringspoeng (se faktaboks). I 2022 var hun den kvinnen som publiserte mest. Det var 24 personer på lista før henne, alle menn.
Ser vi på publiseringstallene for de fire siste årene, havner Halvorsen alt i alt på 55. plass i Norge. Som Khrono skrev tidligere denne uken, sanket Norges mestpubliserende forsker, Filippo Berto, 107,5 publiseringspoeng i fjor, mens snittet ved norske universiteter og høgskoler var 1,17.
Her er hele oversikten over de 300 mestpubliserende forskerne i Norge, målt i antall publiseringspoeng:
Blant forskerne som publiserer aller mest, er kvinner i mindretall:
På Khronos liste over de 100 mest publiserende forskerne i Norge i perioden 2019-2022, er det kun 11 kvinner.
Blant de 10 prosent som publiserte mest i Norge i 2021, er kun 32 prosent kvinner, viser tall fra Forskningsrådet.
- Som du skjønner, så jobber jeg veldig mye. Og jeg tror fortsatt at det er flere menn enn kvinner som jobber så mye, som er villige til å jobbe så mye eller har mulighet til det. For det er jo ikke helt likestilling i dette landet. Kvinner tar en større andel av arbeidet hjemme de fleste steder, sier Sigrun Halvorsen, som selv har tre voksne barn.
Her er oversikten over hvem som publiserte mest i 2022:
Flere mannlige professorer
Forsker Dag W. Aksnes ved forskningsinstituttet Nifu forklarer kjønnsforskjellene blant annet med at bare 36 prosent av Norges professorer er kvinner. Og det er professorer som publiserer mest. Han viser til at publiseringsfrekvensen øker gjennom karrieren.
- Man begynner gjerne på et lavt nivå som ph.d.-student, og så øker det gjennom karrieren til man blir professor. Så er det kanskje en topp når man er rundt 50 år. Og så holder det seg på et høyt nivå, til det kanskje går ned når man nærmer seg pensjonsalder, sier han.
I tillegg er det slik at kvinner alt i alt publiserer mindre enn menn, selv om fo
