Magma
23.03.2022
Bærekraftig finans er et innsatsområde i EU som kan bli viktig for næringslivet i Europa og Norge fremover. Klassifiseringen av bærekraftige aktiviteter, taksonomien, vil bidra til å endre hvordan man definerer bærekraft og de ulike aktivitetene bedrifter utfører. Dette vil kreve en innsats hos bedriftene som er omfattet av det nye klassifiseringssystemet. Hvordan taksonomien vil påvirke finansiell sektor, er bredt dekket i nyhetsbrev og artikler. Hva bedriftene selv må gjøre av forberedelser, er mindre dekket. I artikkelen blir det gitt en overordnet presentasjon av EU-taksonomien og de skritt en kartlegging og påfølgende implementering medfører. Lov om bærekraftig finans ble vedtatt i Stortinget i desember 2021, men vil først være effektiv senere i 2022. Finansdepartementet anbefaler likevel selskaper som er foreslått omfattet av rapporteringspliktene, å inkludere taksonomirelatert informasjon i sine årsrapporter for 2021.
Bakgrunn
Den 14. desember 2021 ble lov om bærekraftig finans vedtatt av Stortinget. Loven inkorporerer EUs taksonomi (klassifiseringssystem) om bærekraftig aktivitet i norsk rett. Finansdepartementet har som forventet annonsert at nye regler om bærekraftig finans ikke trer i kraft 01.01.2022. Norsk implementering kan først skje etter at forordningene er innlemmet i EØS-avtalen. Finansdepartementet oppfordrer likevel selskaper som er foreslått omfattet av rapporteringspliktene, å inkludere taksonomirelatert informasjon i sine årsrapporter for 2021.
Det er utført ulike studier av hvilke tiltak kapitalforvaltere og institusjonelle investorer må iverksette for å være i samsvar med EU-taksonomien, for eksempel den internasjonale studien i regi av Principles for Responsible Investment1 (PRI). PRI-studien signaliserer et tydelig behov for god selskapsrapportering til investorene for at EU-taksonomien skal fungere etter hensikten.
For bedrifter (og offentlig virksomhet) er det i mindre utstrekning utført tilsvarende studier og erfaringskartlegging.2 The Governance Group konstaterte i sin undersøkelse fra september 2021 at trolig kun 1 av 10 selskaper på Oslo Børs er klar for å rapportere etter EU-taksonomien.3 Infrastrukturkonsernet Eidsiva Energi publiserte i tredje kvartal 2021 for første gang status for konsernets arbeid med EU-taksonomien. I denne artikkelen deles erfaringer fra denne første rapporteringen med leseren.4 Det blir gitt en overordnet innføring i taksonomien, hvilke skritt en implementering krever, og avslutningsvis presenteres den foreløpige rapporteringen i tablået som er foreslått av EU for rapportering.
Under EU-taksonomien skal det for bedrifter rapporteres på nøkkeltallene inntekter, investeringer og driftskostnader. Dette er kjente størrelser for alle norske bedrifter. Det som imidlertid er helt nytt, er i hvilke dimensjoner rapporteringen skal foretas. Tradisjonelle dimensjoner som økonomisk enhet, avdeling eller prosjekt er trolig ikke tilstrekkelig for å rapportere i samsvar med EU-taksonomien. Tilleggsdimensjoner må trolig etableres i styringssystemene.
EU indikerer en kostnad for selskapene på mellom 40 000 og 125 000 euro i oppstartsåret og deretter mellom 20 000 og 50 000 euro i påfølgende år som følge av økt rapportering.5 EU-taksonomien - generell innføring og oversikt (forordning 2020/852)
EU-taksonomien tar utgangspunkt i hvordan økonomien burde vært innrettet for å nå Parisavtalens mål, ikke hvordan økonomien faktisk er innrettet.
EU-taksonomien tar utgangspunkt i hvordan økonomien burde vært innrettet for å nå Parisavtalens mål, ikke hvordan økonomien faktisk er innrettet
Hele den finansielle verdikjeden er påvirket av EU Action Plan for Sustainable Finance, noe som er vist under. Informasjon fra bedriftene (utstedere) er kritisk for å ha informasjonsgrunnlaget og insentivene for å oppnå endringer.
Non Financial Reporting Directive (NFRD) gjelder for store foretak av allmenn interesse med mer enn 500 ansatte, og ble del av norsk regnskapslov fra sommeren 2021. Taksonomien omfatter foretak som etter regnskapsdirektivet skal rapportere ikke-finansiell informasjon. Disse foretakene skal inkludere ikke-finansiell informasjon i sin periodiske rapportering om hvordan og i hvilket omfang deres virksomhet knytter seg til bærekraftige økonomiske aktiviteter slik dette er definert i EU-taksonomien.
Den ikke-finansielle informasjonen kan inkluderes i ikke-finansiell rapportering eller i øvrig bærekraftsrapportering under NFRD.
I april 2021 la EU-kommisjonen frem forslag til et nytt endringsdirektiv om foretaks bærekraftsrapportering. Endringsdirektivet har fått navnet Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og endrer regnskapsdirektivet, rapporteringsdirektivet, revisjonsdirektivet og revisjonsforordningen. Om CSRD innføres i samsvar med forslag, må informasjonen under EU-taksonomien fra regnskapsåret 2023 inkluderes i årsrapport med begrenset attestasjon fra revisor. Kretsen av selskaper som omfattes av EU-taksonomien, vil med CSRD utvides betydelig, anslått fra 11 000 selskaper i dag til 49 000 selskaper i Europa.6 Taksonomirelatert informasjon vil ved innføring av CSRD bli betydelig mer tilgjengelig for kapitalmarkedsaktører, myndigheter og interessegrupper generelt.
Europeiske kapitalmarkedsaktører må likevel etter 2023 fremdeles kartlegge alle virksomheter utenfor Europa på egen hånd, siden selskapene de er investert i, ikke er underlagt CSRD (for eksempel ved investeringer i USA og Asia).forskjellige deler av sin virksomhet som oppfyller eller ikke oppfyller ulike krav i EU-taksonomien.
EU startet med i utgangspunktet 21 sektorer (med 615 ulike aktiviteter), som i øyeblikket er redusert til tolv sektorer (med om lag 90 aktiviteter). De identifiserte sektorene/aktivitetene utgjør 93,5 prosent av virksomhetenes klimagassutslipp i EU i 2018 (basert på Scope 1-data - egne, direkte kontrollerbare/påvirkbare utslipp - for året 2016).
Hovedsektorer som ble identifisert og kartlagt av EU, er gjengitt i tabell 1.
Videre blir aktivitetene gruppert etter hvorvidt de allerede er å anse som grønne aktiviteter, omstillingsaktiviteter eller muliggjørende aktiviteter - se figur 3.
Det er ulike rapporteringskrav for de forskjellige kategoriene aktivitet, se avsluttende kapittel.
For å klassifiseres som en bærekraftig økonomisk aktivitet må aktiviteten bi
Gå til medietBakgrunn
Den 14. desember 2021 ble lov om bærekraftig finans vedtatt av Stortinget. Loven inkorporerer EUs taksonomi (klassifiseringssystem) om bærekraftig aktivitet i norsk rett. Finansdepartementet har som forventet annonsert at nye regler om bærekraftig finans ikke trer i kraft 01.01.2022. Norsk implementering kan først skje etter at forordningene er innlemmet i EØS-avtalen. Finansdepartementet oppfordrer likevel selskaper som er foreslått omfattet av rapporteringspliktene, å inkludere taksonomirelatert informasjon i sine årsrapporter for 2021.
Det er utført ulike studier av hvilke tiltak kapitalforvaltere og institusjonelle investorer må iverksette for å være i samsvar med EU-taksonomien, for eksempel den internasjonale studien i regi av Principles for Responsible Investment1 (PRI). PRI-studien signaliserer et tydelig behov for god selskapsrapportering til investorene for at EU-taksonomien skal fungere etter hensikten.
For bedrifter (og offentlig virksomhet) er det i mindre utstrekning utført tilsvarende studier og erfaringskartlegging.2 The Governance Group konstaterte i sin undersøkelse fra september 2021 at trolig kun 1 av 10 selskaper på Oslo Børs er klar for å rapportere etter EU-taksonomien.3 Infrastrukturkonsernet Eidsiva Energi publiserte i tredje kvartal 2021 for første gang status for konsernets arbeid med EU-taksonomien. I denne artikkelen deles erfaringer fra denne første rapporteringen med leseren.4 Det blir gitt en overordnet innføring i taksonomien, hvilke skritt en implementering krever, og avslutningsvis presenteres den foreløpige rapporteringen i tablået som er foreslått av EU for rapportering.
Under EU-taksonomien skal det for bedrifter rapporteres på nøkkeltallene inntekter, investeringer og driftskostnader. Dette er kjente størrelser for alle norske bedrifter. Det som imidlertid er helt nytt, er i hvilke dimensjoner rapporteringen skal foretas. Tradisjonelle dimensjoner som økonomisk enhet, avdeling eller prosjekt er trolig ikke tilstrekkelig for å rapportere i samsvar med EU-taksonomien. Tilleggsdimensjoner må trolig etableres i styringssystemene.
EU indikerer en kostnad for selskapene på mellom 40 000 og 125 000 euro i oppstartsåret og deretter mellom 20 000 og 50 000 euro i påfølgende år som følge av økt rapportering.5 EU-taksonomien - generell innføring og oversikt (forordning 2020/852)
EU-taksonomien tar utgangspunkt i hvordan økonomien burde vært innrettet for å nå Parisavtalens mål, ikke hvordan økonomien faktisk er innrettet.
EU-taksonomien tar utgangspunkt i hvordan økonomien burde vært innrettet for å nå Parisavtalens mål, ikke hvordan økonomien faktisk er innrettet
Hele den finansielle verdikjeden er påvirket av EU Action Plan for Sustainable Finance, noe som er vist under. Informasjon fra bedriftene (utstedere) er kritisk for å ha informasjonsgrunnlaget og insentivene for å oppnå endringer.
Non Financial Reporting Directive (NFRD) gjelder for store foretak av allmenn interesse med mer enn 500 ansatte, og ble del av norsk regnskapslov fra sommeren 2021. Taksonomien omfatter foretak som etter regnskapsdirektivet skal rapportere ikke-finansiell informasjon. Disse foretakene skal inkludere ikke-finansiell informasjon i sin periodiske rapportering om hvordan og i hvilket omfang deres virksomhet knytter seg til bærekraftige økonomiske aktiviteter slik dette er definert i EU-taksonomien.
Den ikke-finansielle informasjonen kan inkluderes i ikke-finansiell rapportering eller i øvrig bærekraftsrapportering under NFRD.
I april 2021 la EU-kommisjonen frem forslag til et nytt endringsdirektiv om foretaks bærekraftsrapportering. Endringsdirektivet har fått navnet Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og endrer regnskapsdirektivet, rapporteringsdirektivet, revisjonsdirektivet og revisjonsforordningen. Om CSRD innføres i samsvar med forslag, må informasjonen under EU-taksonomien fra regnskapsåret 2023 inkluderes i årsrapport med begrenset attestasjon fra revisor. Kretsen av selskaper som omfattes av EU-taksonomien, vil med CSRD utvides betydelig, anslått fra 11 000 selskaper i dag til 49 000 selskaper i Europa.6 Taksonomirelatert informasjon vil ved innføring av CSRD bli betydelig mer tilgjengelig for kapitalmarkedsaktører, myndigheter og interessegrupper generelt.
Europeiske kapitalmarkedsaktører må likevel etter 2023 fremdeles kartlegge alle virksomheter utenfor Europa på egen hånd, siden selskapene de er investert i, ikke er underlagt CSRD (for eksempel ved investeringer i USA og Asia).forskjellige deler av sin virksomhet som oppfyller eller ikke oppfyller ulike krav i EU-taksonomien.
EU startet med i utgangspunktet 21 sektorer (med 615 ulike aktiviteter), som i øyeblikket er redusert til tolv sektorer (med om lag 90 aktiviteter). De identifiserte sektorene/aktivitetene utgjør 93,5 prosent av virksomhetenes klimagassutslipp i EU i 2018 (basert på Scope 1-data - egne, direkte kontrollerbare/påvirkbare utslipp - for året 2016).
Hovedsektorer som ble identifisert og kartlagt av EU, er gjengitt i tabell 1.
Videre blir aktivitetene gruppert etter hvorvidt de allerede er å anse som grønne aktiviteter, omstillingsaktiviteter eller muliggjørende aktiviteter - se figur 3.
Det er ulike rapporteringskrav for de forskjellige kategoriene aktivitet, se avsluttende kapittel.
For å klassifiseres som en bærekraftig økonomisk aktivitet må aktiviteten bi
