Vi snakket med Einar Lillebye og Elin Børrud om offentlig-privat samarbeid, samfunnsansvar og kjekling på Facebook.
Den lille, men raskt voksende og svært aktive Facebook-gruppen Byutviklere har på kort tid blitt møteplass for fagfolks utveksling av faglige ideer og godlynt kjekling.
I begynnelsen av oktober dukket det opp en post som reiste det helt grunnleggende spørsmålet: Hva er egentlig en byutvikler? Einar Lillebye, blant annet professor i by- og gateplanlegging ved NMBU, sto bak innlegget som fortsatte slik:
Vi har aldri hatt så mye kunnskap om det å skape den "gode" byen som nå. Hvordan omsettes da denne kunnskapen til anvendt kunnskap til bysamfunnets beste? () Hva skjer når samfunnsansvaret og grådigheten kommer på kollisjonskurs? Hvorfor byutvikler vi? For å berike utviklingsselskapene enda mer, eller for å utvikle et bysamfunn iht. gode intensjoner og politiske mål?
Lillebyes innlegg er blant de mest likte i Facebook-gruppens korte historie og rørte tydeligvis ved en nerve. Innlegget er kanskje å betrakte som et hjertesukk, ikke nødvendigvis bokstavelig ment. Diskusjonen som fulgte var frisk. Vi snakket med Lillebye og ba ham utdype hva han mente.
Hul retorikk
Retorikken som omgir byutviklingsprosjekter tar blant annet utgangspunkt i å utvikle byen med tanke på samfunnets beste. Å etablere den attraktive byen som vi alle ønsker oss, med et yrende byliv, bærekraftighet, bilfrihet, lite utslipp, en helhetlig byplan og så videre, sier Lillebye.
S
