Fagpressenytt

... Khadka, Jago Boase Arkitektenes beskrivelse. For syv år siden tok tre arkitektstudenter fra NTNU initiativ til å bygge et studiesenter i Tacloban, Filippinene. Senteret var et resultat av et samarbeid med Streetlight, en organisasjon i Tacloban som hjelper barn fra slumområdet Seawall inn i skolen, foruten å tilby et hjem for byens gatebarn. Arkitektstudentene Trond Hegvold, Ivar Tutturen og undertegnede hadde et tett samarbeide med familiene fra Seawall for å utforme og bygge studiesenteret. Familiene beskrev dette samarbeidet som bayanihan, en filippinsk tradisjon som handler om å gjøre en samlet innsats for å nå et felles mål. Begrepet "dugnad" har en tilsvarende betydning i Norge.
Da supertyfonen Haiyan i 2013 traff byen Tacloban på Filippinene, ble også studiesenteret totalt ødelagt. Fordi de lokale myndighetene bestemte at bosettingen langs kystlinjen skulle relokaliseres, besluttet Streetlight seg for å følge med. Jeg var nå ferdigutdannet og ble invitert tilbake for å gjenoppbygge byggene som hadde gått tapt sammen med mine to partnere Sudarshan Khadka fra Leandro V Locsin Partners, Filippinene og Jago Boase fra Ramboll, UK.
Erfaringen fra prosessen med det første studiesenteret hadde skapt så sterke bånd mellom familiene som deltok, at til tross for at tyfonen raserte alt de hadde, ble dette grunnlaget for at de i felleskap igjen kunne samles, gjenoppbygge sine liv og gjenreise studiesenteret, barnehjemmet og Streetlights kontor.
Mer enn hundre dugnader ble holdt med familiene for å utvikle utformingen av bygningene. Flere av familiemedlemmene ble ansatt på byggeplassen for å bygge fullskalamodeller, og til slutt for å bygge det endelige prosjektet. Ved hjelp av tegninger, modeller og fysiske prototyper utviklet familiene de to konseptene "åpent og lett" og "lukket og trygt", basert på opplevelsene fra tyfonen.