LO Ingeniør
27.09.2016
I Stavanger kommune forsvinner 40 prosent av vannet i lekkasjer på ledningsnettet. - Ikke godt nok, erkjenner seksjonsleder i Vann- og avløpsverket i Stavanger, Bjørn zimmer Jacobsen. Men det er store forskjeller mellom kommunene.
- Det er egentlig fantastisk at de har gjort jobben så lenge som de har gjort, sier oppsynsmann Henning Johannessen og pirker borti en haug med gamle malmrør han og kollegaene har gravd opp i Muségata i Stavanger.
Men nå er det slutt. Etter 113 års tjeneste er de modne for dynga. Meter for meter graves gamle vann-, kloakk- og gassrør opp og erstattes av 300 millimeter avløpsrør i betong og 150 millimeters vannrør i duktilt støpejern. Det er en tidkrevende oppgave. De gamle grøftene er smale og må utvides kraftig for å gi plass til de nye rørene. Maskinfører Palmar Brattebø, som er innleid av entreprenøren TS, innrømmer at han kan bli litt hodegal av å meisle i fjell dag ut og dag inn. Men det må til.
- Vi får være glade vi ikke må stå med hammer og meisel, slik de sannsynligvis måtte for hundre år siden, ler Johannessen. Flere av rørene gir etter når gravemaskinen kjører over dem og er i generelt dårlig stand. Det kommer også tydelig fram når man ser på innsiden. Flertallet av rørene er delvis gjengrodd av avleiringer. Det ser ille ut, erkjenner Johannessen, som likevel bedyrer at vannkvaliteten er bedre enn den man får i flaskevann.
ENORMT ETTERSLEP I KOMMUNENE. At det ligger mange gamle rør rundt omkring i landets kommuner, hersker det liten tvil om. Ifølge interesseorganisasjonen Norsk Vann har kommunene ansvar for nærmere 100.000 kilometer med hovedledninger for vann- og avløp.
TIDKREVENDE PROSESS: De gamleI grøftene er trange. Det betyr mye meisling for maskinfører Palmar Brattebø (t.h. ). Oppsynsman
Les opprinnelig artikkelMen nå er det slutt. Etter 113 års tjeneste er de modne for dynga. Meter for meter graves gamle vann-, kloakk- og gassrør opp og erstattes av 300 millimeter avløpsrør i betong og 150 millimeters vannrør i duktilt støpejern. Det er en tidkrevende oppgave. De gamle grøftene er smale og må utvides kraftig for å gi plass til de nye rørene. Maskinfører Palmar Brattebø, som er innleid av entreprenøren TS, innrømmer at han kan bli litt hodegal av å meisle i fjell dag ut og dag inn. Men det må til.
- Vi får være glade vi ikke må stå med hammer og meisel, slik de sannsynligvis måtte for hundre år siden, ler Johannessen. Flere av rørene gir etter når gravemaskinen kjører over dem og er i generelt dårlig stand. Det kommer også tydelig fram når man ser på innsiden. Flertallet av rørene er delvis gjengrodd av avleiringer. Det ser ille ut, erkjenner Johannessen, som likevel bedyrer at vannkvaliteten er bedre enn den man får i flaskevann.
ENORMT ETTERSLEP I KOMMUNENE. At det ligger mange gamle rør rundt omkring i landets kommuner, hersker det liten tvil om. Ifølge interesseorganisasjonen Norsk Vann har kommunene ansvar for nærmere 100.000 kilometer med hovedledninger for vann- og avløp.
TIDKREVENDE PROSESS: De gamleI grøftene er trange. Det betyr mye meisling for maskinfører Palmar Brattebø (t.h. ). Oppsynsman
